Jeg skrur, altså er jeg.

Muligens en noe syltynn omskriving av Descartes, men dog. Siri og resten av drilltruppen (Charlotte og Ruth Kristin) har smelt i hop mesteparten av hyllemastodonten min, den dekker store deler av den største veggen i stua. Den blir avsindig bra, med skapdører og det hele, sånn at ikke et kattehår, ikke et støvkorn, skal finne veien til boksamlingen min.

Vi snakker ikke akkurat om Deichmanske, det innrømmes, heller en gjeng med loslitte bokklubbøker fra nittenpilogbue. Samt Gyldendal og Aschehougs gedigne norske leksikon fra anslagsvis nedre jura. Huff, det der leksikonet altså. Som jeg kjøpte i halvblinda av en dørselger, til blodpris, da jeg var student og manisk. Og som jeg knapt nok har åpnet siden, for nå kan jo alt guggles.

Jeg skulle jo ha det enkelt og rent, så det ble en kvadratisk sak i hvit høyglans uten håndtak. I og med at det viser seg å være umulig å åpne de hekkans dørene - fordi de ikke har håndtak - blir det nok håndtak likevel. Skjønner jeg nå. Men ikke i messing.

Jeg fikk streng beskjed av Siri om å montere de de siste skapmodulene da hun dro hjem for å ta seg av sin egen familie i går. Det hadde jeg ikke kommet på at jeg skulle av meg selv - men Siri var veldig tydelig, så etter at ungene var trødd i seng, gjøv jeg løs. Og det ble faktisk skap av det, eller iallfall skrog uten dører. Nesten uten banning, og helt uten overflødige deler. Det er nesten ikke til å tro.

Mellom skruingen i går fikk jeg også skiftet dekk (på verksted) - har kjørt rundt i vill angst siden det har vært 15. april for lengst. Først i dag, da jeg heiv vinterhjulene i garasjen, oppdaget jeg at jeg slettes ikke har kjørt med piggdekk i det heletatt. Tenk det visste jeg ikke. "Det kunne jeg jeg jo ha fortalt deg," sa Siri - men det hjelper jo ikke når hun ikke gjorde det.

Hun har imidlertid sagt at jeg snart må få fingeren ut og gå i gang med den blomstrende køysenga i garasjen. Den skal fortsatt pusses, vaskes, grunnes og males. Og jeg prokastinerer fortsatt. Vel har Charlotte sagt at hun kan male sammen med meg, hun har nemlig en hylle som er i samme situasjon som min seng, men hun er ikke akkurat noen pådriver hun heller.

Men jeg skal male. Jeg skal. Jeg lover. Døtrene mine kan ikke ligge på flatseng resten av livet. Eller, det gjør vel egentlig bare den ene. Vilhellerikke foretrekker fortsatt samsoving med meg, og har flyttet permanent inn i halvannensenga (optimistformat for single). Jeg sover til gjengjeld i hennes seng - men det vet ikke hun, for hun tror som sagt at hun samsover.

I dag var jeg og avkommet ute av huset, i samlet flokk klokken 07:15. Det lar seg faktisk gjennomføre, logistisk sett, med beinard disiplin og en klar framdriftsplan. Trikset er å gjøre seg selv helt ferdig først, smøre frokost til avkommet - og så få opp en unge om gangen. Først Sønnen, som er forholdsvis medgjørlig, så Vilikke, som må lirkes vesentlig med - og til slutt Vilhellerikke, som er morgentrøtt og som spiser frokost i barnehagen.

Det viktigste er å i størst mulig grad forhindre at Sønnen og Vilikke får være alene lenge om gangen. De er veldig kreative faktisk, og kan krangle om det meste. Det hender til og med at de blir småvoldelige mothverandre. Og hyler. Riktig herlig er det.

Jeg og Paaskeharen var også sånn i unge år. På 70-, 80- og 90-tallet. Men vi er venner nå, altså. Jeg tenker som så at Kostas og Vilikke sikkert også blir venner om 20-30 år. Det hadde vært fint, for husfredens del.

Paaskeharen og jeg både kranglet og sloss. Jeg var lenge den sterkeste, jeg var jo 15 måneder eldre (datidens familieplanlegging, vet dere) og vesentlig hissigere. Og han var kilen. Ofte endte uoverensstemmelsene med blodutgytelser. Rett og slett fordi jeg hadde ett eneste svakt punkt - nemlig nesa. Paaskeharen kunne bare dytte bittelitt borti den, han var jo ikke så sterk, og så var det game over. Hmrf.

Nok om vold. Jeg er prinsippielt imot nå, jeg har jo blitt modnere jeg også, men av og til kjenner jeg den onde lysten rive i meg. Mer i det siste, egentlig. Lurer på om det finnes nettstudier i Voodoo, eller om jeg kan ta det som valgfag når jeg begynner på BI?

Hilsen Bergljot, passivaggressiv, men ganske flink til å skru