Jeg fortsetter å tømme meg. Og bilde fra glanstiden.

Jeg er heldig. Jeg har venner. I går var vi fem stykker i flyttelaget, og på nullkommasvisj fikk vi fylt opp audmannens henger. Fortsatt er det lite rift om å få kjøre med denne hengeren, så da måtte Livheidimannen trå til. I pøsregnet.

Det kom mye godt ut av det, faktisk. Ikke bare flyttet hengeren seg fra A til B og så hjem til A igjen - men et annet problem ble også løst - på innoverpust. Jeg eier en nydelig motorsykkel. Den må jo også flytte på seg, men det har vært vanskelig siden den ikke har hatt strøm på batteriet sitt.

Siden batteriet ligger et sted under glassfiberen, er det ikke så lett å komme til. Sant å si hadde jeg ikke visst helt hvordan jeg skulle lade den heller. "Men det kan sikkert Kenneth hjelpe deg med," mente Livheidimannen.

Jeg visste jo hvem Kenneth var, men jeg visste ikke at han har bakgrunn som MC-mekaniker. Kenneth brukte sånn om lag elleve minutter på å få gang på maskinen, utrolig nok. Status nå er at sykkelen er i fosterhjem (beredskapshjem?) hos Kenneth på ubestemt tid. Uansett er det ikke plass til den hos meg foreløpig.

Etter garasjeseansen hadde vi kjøkkentømming. Fy og fader, der viste det seg å være mye mer igjen enn det jeg var klar over. Men det ble da tømt, det også - med hard hånd. Merker at jeg blir stadig mindre sentimental. Det ble mye kasting og lite kildesortering.

I dag kommer ungene. De kommer til et hus som igjen har esker, poser og lørøre i inngangspartiet, stakkar. Framdriften ellers følger en slags plan. Dere som synes at det er forjævlig å flytte når man flytter videre sammen, skulle bare visst hvor alldeles forjævlig det er å flytte når det er slutt.

Men alt er en overgang, som reven sa da han ble flådd. Og snart er det vår.

(Som tidligere omblogget, har det dukket opp en del antikke bilder i forbindelse med flyttingen. For eksempel av en yngre og blondere versjon av Bergljot på den omtalte motorsykkelen. Planen er at denne ekvipasjen snart skal ut og svi gummi igjen. Eller noe.)