fredag 19. april 2013

Bergljot nå og før og før det igjen

Bergljot er ikke bibliotekar eller arkivar, og det er det en grunn til. La meg si det sånn - systematisering, kronologisering, sortering, albumlaging og lignende er ikke blant mine fremste kvaliteter. Dette medfører av og til at ting forsvinner, blir borte, blir glemt og lignende - men av og til dukker de faktisk opp igjen. Det skjer stort sett når Bergljot flytter.

Nå har for eksempel brevposen min dukket opp igjen. Jeg har blogget om den før, for jeg fant den jo sist jeg flyttet også, men det er like gledelig nå. I motsetning til forrige gang, har jeg ikke gjøvet løs på brevene. Derimot har jeg funnet en del gamle bilder - de er blitt arkivert i samme REMA-pose som brevene - og der er det mang slags moro, kan du si.

Passbilder, skolebilder og festbilder. Bergljot poserende på motorsykkelen, en tungt røykende Bergljot i miniskjørt og med rødt hår, Bergljot i konfirmasjonskappen. Noen av bildene har jeg delt på Facebook, men der kommer neppe konfirmasjonsbildet. For å si det sånn.

Et og annet herrebilde fant jeg også, de skal heller ikke på Facebook. Det ser ut til at jeg kan ha hatt en preferanse for uniformer, iallfall er beretfaktoren høy. Eller kanskje det rett og slett skyldes at alle prospekter var vernepliktige da det var jaktsesong? Hva vet vel jeg.

Spørsmålet er om det egentlig er forsvarlig og tilrådelig å oppbevare brev og den slags over lang tid. Da tenker jeg ikke først og fremt på REMA-posen, men på konseptet.

Hva om jeg dør eller havner på sykehus eller har unger som er like nysgjerrige som jeg var da jeg var i en viss alder? Hva om uvedkommende tar seg inn i disse gamle skattene? Hva om jeg blir superkjent, og etterkommerne mine gir ut brevene mine i bok? Uæh!

Dagbøkene mine har jeg hatt vett til å makkulere (strengt tatt ble de vel egentlig kremert). Herrejemini så mye pinlig jeg fikk meg til å dele med meg selv i de bøkene, jeg hadde tydeligvis et enormt behov for dokumentere alt av pinligheter i detalj. Rødme rødme, jammen bra de bøkene ikke finnes lenger.

Hva gjør dere andre? Samler eller kaster? Brenner eller putter i bankboks?

5 kommentarer:

Bustenellik sa...

Jeg kom plutselig på at jeg har en dagbok å makkulere, ellers så er jeg egentlig ganske avslappet. Rett og slett fordi det ikke finnes noe. Jeg er kjip og kjedelig, og har alltid vært det. Sukk.

Anonym sa...

Iiik! Fokus på noe viktig her... men må/bør jeg virkelig brenne alle Pusur skoledagbøkene mine...?
Tja... burde nok det... Fin helg til deg! I :)

Pia sa...

Dagbøker er et sted på loftet. Men vil vel egentlig ikke at andre skal lese dem. Samtidig hadde det jo vært kult om mine tipp tippoldebarn en gang hadde satt seg ned for å lese.

Anonym sa...

Brev og bilder spares, dagbøkene burde ha vært brent, bare jeg finner dem da... :S

Elin

FruØlberg sa...

Egen hemmelig boks, gjemt på mine foreldres loft :-D