Bergljot har vært i lagmannsretten

Jeg driver ikke bare med pludring, selv om det sikkert som regel ser sånn ut. Jeg er også en pilar i demokratiet, vil jeg si, en samfunnsstøtte. Ikke til hverdags, kanskje - men iallfall denne uka. Jeg har nemlig vært meddommer i Gulating Lagmannsrett.

Alle kan bli meddommer, så sant rullebladet er sånn noenlunde rent, man blir det ved at man blir foreslått av et parti. Da havner man på ei liste, og så kan man bli valgt til meddommer i tingretten, lagmannsretten eller fylkesnemnda for fire år.

Jeg har vært i retten som journalist, vitne og part - men aldri som lekdommer. Følgelig må jeg ærlig innrømme at jeg ikke helt visste hva det gikk i. Men det vet jeg nå; vi var 16 var kalt inn som meddommere - og ti av oss ble plukket ut til å være med i juryen. Vi skulle behandle en ankesak fra tingretten.

Fem damer, fem menn fra ulike kommuner. Ingen kjente tiltalte eller dommerne eller vitnene, alle var habile. Tre fagdommere, en stk. tiltalt, en forsvarerer og en aktor. Staselige lokaler; vonde stoler for dem som måtte ha utfordringer knyttet til kvestet halebein.

Jeg hadde mest tenkt å bruke jomfrusaken til å observere og lære - men sånn gikk det ikke. Eller, jeg observerte og lærte jo, men siden jeg ble valgt til juryens ordfører (!) - altså juryformann - måtte jeg snakke også. Hvordan man kan få sju stemmer av ti mulige, uten å ha åpnet kjeften og i konkurranse med ni andre, er ikke til å tro. Men sånn ble det.

Første dag gikk med til tiltaltes forklaring, avhør av vitner og prosedyrer. I dag fikk vi en innføring i lovanvendelse og beviser - før vi ble stengt inne i et rom for å drøfte saken og stemme over skyldspørsmålet. Under ledelse av, kremt kremt, ordførersken. Vi drøftet, stemte og signerte - deretter var det inn i rettssalen igjen for å lese opp hva vi var kommet fram til vedrørende skyld.

Da jeg hadde gjort det, ble de fleste i juryen dimitert. Jeg og tre andre ble igjen for å være med og fastsette straffeutmålingen. Ut av boksen, opp på podiet med fagdommerne - så fikk tiltalte si noen ord om sin situasjon. Aktor kom med sine betraktninger rundt straffeutmåling, og la fram en rekke dommer fra lignende saker. Deretter gjorde forsvareren det samme.

Etterpå møttes dommerne - vi fire leke og de tre fagdommerne på bakrommet for å komme fram til en straff. Det gjorde vi - og det blir utgangspunktet for dommen som nå er under skriving og som kommer til å være klar for signering i morgen tidlig.

Nå etterpå må jeg si at det var interessant å være med - men jeg kjenner på at det er et stort ansvar å avgjøre hvordan et menneske skal tilbringe måneder og kanskje år av livet sitt. For hva om man dømmer feil? Helt sikker kan man aldri være.

Vennlig hilsen ordførersken