Det nærmer seg leggetid, smkåpikene har spist kvelds og badet. Nå leker de på Vilikkes rom. Bergljot overhører følgende passiar:
Vilikke: "Du, kan jeg få dvergene dine?"
(Hun sikter til Snøhvits sju, Vilhellerikke fikk dem til jul et år sammen med en Snøhvit-DVD. De er i kosedyrformat og bor i en plastveske.)
Vilhellerikke: (Høyst velvillig) "Ja, det kan du...."
(Tenk det, tenker Bergljot. Treåringen deler, frivillig. Verden går framover. Eller kanskje ikke, skulle det vise seg:)
Vilhellerikke: "....for eg like ikkje dvergar."
Huff huff.
9 kommentarer:
Hadde hun sagt "jeg liker ikke kortvokste" hadde det på en måte vært greit, synes jeg.
Støtter Pia over her. Selv går jeg i neger/mørk/svart/farget/afrikaner/afro-amerikaner-fella stadig vekk.
Vi snakker mye om at alle er forskjellige. Man kan være eldre og mindre og alle ser forskjellige ut osv.
Det avstedkom skjelvende underleppe en kveld ved leggetid. "jeg vil at alle skal være like".
Hm... er det skikkelig "huff huff" (OMG) eller "flinke gutten så solidarisk"...
Får tenke litt på den.
Huff. Men er kortvokst fortsatt tillatt å si? I USA har de visst gått over til "vertically challenged". Jenta mi liker ikke den brune dokka si. Jeg var nervøs inntil jeg fant ut at det ikke har med farge å gjøre, men handler om vertikal utfordring det også. Den brune vil klarer nemlig ikke sitte i badekaret. I motsetning til de bleike.
Treåringen nekter å forholde seg til guttedokka si, for hun liker ikke gutter heller. Kanskje hun ikke liker dvergene fordi de er "gutter"???
Jeg har en negerdukke som heter Anne Lola. Den fikk jeg som lita jente, og jeg mener absolutt at det er en negerdukke. Jeg kan ikke si at jeg har en afroamerikansk dukke, det høres helt rart ut i mine ører.
Da jeg var barn var det lov å si slikt. Og jeg er jo gammel som alle hauger.
He he;-) En slektning av meg omtaler alle litt eller mye kulørte utlendinger som hottentotter. Det er visst ikke stygt det heller, for hottentott var fullt gangbart på 50- og 60-tallet, da Egner Vesle Hoa var en helt og slektningen min var ung.
Ikke helt enkelt dette - verken å ha 3-åringer eller hva man kan si eller ikke. Noen ganger tenker jeg at vi ikke må gjøre alt så himla vanskelig. Jeg vet jeg ikke alltid sier det som er politisk korrekt, men jeg mener aldri å være nedlatende, selv om noen sikkert mener jeg er det.. Men da vi bodde i Oslo gikk gutta i bhg med mange med ulik hudfarge. Tror de var fra 18 ulike nasjonaliteter i den bhg. Jeg tenkte jeg skulle sjekke hvordan eldstemannn ville beskrive sin gode venn fra Gambia. Men - mamma - det er jo han med gul t-skjorte!! *Herregud lissom...*
Hahaha, jeg kjenner at jeg liker ungene dine.
Ikke for tvilsomme holdninger, men for måten å uttrykke seg på. Rett fram skal det være!
Legg inn en kommentar