tirsdag 18. januar 2011

Ørene er ikke helt tette. En suksesshistorie fra en vellykket familie

Jeg gjør som Jesper J. sier - jeg kommuniserer vennlig, men bestemt. Jeg ser barna mine, bekrefter dem og bla bla bla og alt det der.

Av og til lurer jeg på om min utrettelige innsats for å få sosialisert mine barn er forgjeves. For effekten er liksom ikke umiddelbar og slettes ikke målbar (det kan skyldes at jeg er rimelig kjip med gullstjernene.)

Men i dag...! I dag skjedde det noe som tente håpet i ei dessillusjonert trebarnsmor. Det skjedde under middagsmåltidet, denne gylne høytidsstunden hvor familien er samlet i idyll og fredsommelighet.

Min yngste var noe utilpasset, til tross for mild hiksting og spasmer oppfattet jeg at det hadde noe å gjøre med plasseringen av (den hjemmelagede!*) potetstappa i forhold til (den magre!**) kjøttpølsa.

Det var da min mellomste utbrøt, vilt empatisk:

"Ååååå! Jeg synes så synd på Vilhellerikke!" Femåringen snur seg så og sier, henvendt til sin lillesøster:

"Du vet hva mamma sier, Vilhellerikke. Livet er ikke alltid rettferdig."

(Vilikke er usedvanlig opptatt av rettferdighet og, i særdeleshet, urettferdighet.)

Hun har pigede hørt etter, uten at jeg har fått det med seg. Er det rart jeg er rørt?

* Siden bloggen for tiden er nominert i en viss mammabloggtevlig, føler jeg et prekært behov for å understreke at våre barn ikke bare lever av halv- og helfabrikata.

** Og selvsagt velger vi bestandig sunne, magre, sukkerfrie matvarer.

10 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Hi hi, ja noe har de åpne ører for. ☺

Shy sa...

Haha! Du er god!

Pia sa...

Ha ha, de plukker opp en del visdomsord, ja...

frk. Figenschou sa...

du, nå har jeg tenkt å snakke om den avstemmingen. Jeg har vært inne å sett på dine konkurrenter, og, du, ærlig talt. Du ligger milevis over dem. Hva gjør du så langt nede på pollen?

Frøydis sa...

Heisann :-))
Fant deg på denne nominasjonsgreiesiden ;-) Så da måtte jeg jo inn å se hva du skrev om da, flirte meg gjennom flere innlegg, så deg vil jeg jammen meg følge..hvis jeg bare får til den følgerknappen..den har vært litt trassig i det siste..

Klem fra Frøydis

GLAMOULØSE HILDE sa...

Åh, ja, jeg skjønner AKKURAT hva du mener. Noe av det største vi får oppleve som mødre av vår tid er jo lykken over å gi barn av vår tid apparat til å håndtere verdens urettferdighet, stå oppreist gjennom motgang og takle alle de store utfordringer de møter på sin vei. Som f.eks vrengte strømpebukser, snø i votteglippa og og for lite/mye smør på skiva.

Trine sa...

Oh yes, de hører når de gidder :)
Potetmos og pølse??!! Her er det fisk og hjemmedyrka grønnsaker HVER dag!

Bergljot sa...

@Frk. Figenschou: Tusen takk;-)

@Frøydis: Velkommen!

Liv-Inger sa...

Noe får de tydeligvis med seg. Ikke dårlig!

:-)

Alexia sa...

hahaha! Takk for dagens latter- noen dager etter....
du har laget pølsene sjøl, ikke sant, med renskåret kjøtt fra hjorten du skjøt selv?