I dag har jeg servert mine børn tidenes middagsmåltid. De har fått fiskepinner fra Findus overrislet med bernaisesaus fra Toro på en seng av posemos (-pure?) fra Maggi. Hele herligheten var toppet med ketchup fra Idun.
For skams skyld slengte jeg ved noen gulrøtter også, enda ingen av mine tre noensinne har fornedret seg til å spise noe slikt.
I morgen kan vi ikke ha restemat. Det ble nemlig ikke en eneste rest (kun litt saus, men det er lite å bygge opp et måltid rundt). 16 fiskepinner forsvant ned i de store gapene sammen med en hel burk potetmos som ifølge posen skal være nok til å mette tre voksne personer (alle vet at det er sprøyt, men det er en annen historie).
"Mamma, kan vi ikke ha dette oftere?" tryglet Sønnen, den enbårne, tynt etter at måltidet var fortært. "Dette er det beste jeg vet."
Javel. Og skrekk og gru. I går vartet Mor opp med hjemmelagede fiskekaker, hjemmelaget brun saus, poteter, gulrot og rødbeter. Det endte i det reneste helvetet.
Treåringen nektet å spise fordi fiskekaka lå inntil potetene, og fordi det kom saus på dem (hun er separatist). Femåringen kunne ikke spise fordi hun fant løk i sausen, og den fikk hun i vanvare inn i munnen, og da måtte hun jo spytte, og da kunne hun ikke spise maten. Sjuåringen kunne ikke spise fordi han oppdaget en prikk med rødbetesaft på fiskekaka si (fra Bergljots kniv).
Konklusjon: Det enkle er (kanskje ikke det sunneste, men ofte) det beste (mener noen).
(Nytt jungelord)
13 kommentarer:
Ja, mat skal dem ha...Fiskegrateng, sånn tikroners, er delikatesse her. Og Big One - får dem det, er de i heaven.
I know! Hold ut og fortsett med fiskekakene. De kommer til å elske det sunne også. Jeg lover! Hold ut! Men det må jo være lov å digge søppel også, hehe.
Jeg sitter her og storler når jeg leser din situasjonsbeskrivelse over her......komikk fra virkeligheten, for sånn oppleves det jo av og til. Flott skrevet, og en herlig blogg.
Psst det er lov å titte innom min blogg også, kanskje bli følger ?? I så fall er du med i trekningen av en giveaway.
Nyt kvelden, kanskje roligere nå ??
Hilsen Wenche på Livsgledestedet.
For en fantastisk blogg! :D Her blir jeg fast følger! :)
Greit skal det ikke være...
...og det lyder bare så innmarri kjent;)
Herlig at det bare ikke er i Homle-husholdet glaskapen ruler:))
Hahaha, jadda, mat skal dem ha!
Her er ungene også veldig glad i ferdigkjøpt, og er bestevenner med bla Toro. Mor og far på sin side liker best hjemmelagd, gjærne med masse løk i. Jadda, så det så...
He-he... Opplevde det samme for noen dager siden da jeg skulle lage den elskede tomatsuppen fra grunnen av. Kokte og kuttet i lange baner og puttet masse sunt oppi, og moste selvfølgelig alt så det ikke skulle finnes "beviser". Syntes selv den smakte utmerket, men ungene var noe motstridig og ble raskt ferdige med matbordet. Knurrr! Men har god samvittighet og akter å fortsette innimellom posesuppene :o) Stå på!
Hihi, kunne vært en scene hentet fra vårt hjem det du beskriver der :-)
Vi får bare holde ut! Driste oss til å teste ut hjemmelagd, sunn mat innimellom. Og by på fjas akkurat så ofte at de ikke stryker med av underernæring ;-) Vi hadde forresten fremgang her i gården i helga. Mannen klinte til med hjemmelaga potetmos. Til tross for klumper spiste alle ungene godt av den! Yeah!
En sånn separatist har vi her i huset også....
Bernaisesaus OG ketchup? Ja, hvorfor ikke når det funker så bra.
Har også en liten seperatist..., men lapskaus, det glir ned!
Pizza?!-definitivt ikke!
Men det er nå viktig å ikke gi opp. Både gulerøtter, tomat og brokkoli var skumle greier for et år siden, nå knaskes det i vei.
HA HA HA!!
Og nå ler eg ikkje av deg, men med deg, og eg kjenner meg igjen :)
Eg ser nokon påstår at ungene blir bedre med tida.. Får håpe det, men i mellomtida er det ikkje spesielt kjekt å svette over grytene og lage sunn norsk bondemat, når reaksjonen er slik som du beskriver.
Jeg flirer også, aller mest fordi situajonen fra fiskekakemiddagen lyder så velkjent! Min 7 år gamle sønn er fortsatt litt seperatist, men heldigvis bedre og bedre dag for dag!
Det blir mest Findusfisk her hos oss (nei, jeg er IKKE glad i fisk!!!), og hu som nå er 10, har i mange år eeeeelska fiskegrateng. "Mamma! Kan ikke vi ha fiskegrateng i dag?". I fjor, helt plutselig, oppdaga hun at det var FISK i gratengen, så nå nekter hun å spise.....
Legg inn en kommentar