Programkonsept

På TV Norge går for tiden serien Unge mødre, et gripende hverdagsepos fra virkeligheten. Her blir vi dratt inn i livene til en gjeng tenåringsmødre, og man kan vel si at de "gir av hele seg selv," som det heter.

Men hvorfor er det ingen som lager tv om Gamle mødre? Det er jo det som er standarden nå om dagen. Jeg stiller gjerne opp og deler mine erfaringer som antikk småbarnsmor med rullator, hårnett og pensjonssparing. Jeg kan snakke i timevis om ullundertøy og om hvorfor det er farlig å hoppe på trampoline før man er myndig.

Sex har jeg lite å skrive hjem om, for gamliser har jo ikke det, men til gjengjeld er jeg en jævel på samliv og kommunikasjon. Både på god og dårlig kommunikasjon, om sant skal sies.

Gamle mødre som meg har alt av teknisk utstyr, og vi kjøper bare kvalitet. Vi abonnerer på Foreldre & barn, og vi bruker forbrukertestene der som kompass når vi skal ut og shoppe alt fra reisesenger til bæremeiser. Hvis ungene våre observeres på selvstyr, er det kun fordi vi er for treige og revmatiske til å holde følge med dem.

Gamle mødre er tro mot teoriene til Jesper Juul, og vi grøsser av metodene til Anna Wahlgren. Ungene våre har gått på babysang, babysvømming og babymassasje, og de er så stimulerte at de aldri kommer til å lære å aktivisere seg selv.

Jeg innbiller meg at gamle mødre jevnt over er trøttere enn unge mødre, biologisk sett skulle vi jo vært ferdige med småbarnspeset når vi er over førti. Egentlig skulle vi har hvilt på laurbærene, realisert oss selv og studert kunsthistorie nå. Vi skulle ha reist, drukket dyr vin og vært nesten gjeldfrie.

Hvis ungene mine blir boende hjemme så lenge som unger nå til dags pleier å bo hjemme, har jeg dem i huset til jeg går av med pensjon. Jeg innrømmer glatt at det føles litt overveldende og at jeg blir litt svett. Jeg vet jo ikke om Gemalen og jeg er klare for kunsthistorie, reising og dyr vin om 15-20 år.

Når jeg tenker meg om, så er det visst laget et tv-program om steingamle mødre. Når jeg er trøtt og lei av arvingene mine, er det en trøst at noen må være trøttere og leiere enn meg...

Sjekk ut denne, folkens!