Hverdagsepos fra siste døgn

Det glipper for de hellige også, som min mor pleier å si. I dag glapp det for den utvidede kjernefamilien i Hålandsmarken, eller rettere sagt, glippingen begynte vel i går. Det var da Mor glemte mobil på jobb.

I går skulle Far jobbe lenge, og Mor skulle samle inn alle ungene på SFO og barnehage. Som konsekvens av dette, disponerte Mor Stor Bil, mens far hikket avgårde i Liten Konebil u/støtdempere.

Et sted mellom SFO og barnehage blir det klart for Mor at Far også sitter på Mors husnøkkel, da denne henger på nøkkelknippet til Liten Konebil u/støtdempere. Mor har som nevnt glemt mobil på jobb, og må ringe fra Far fra barnehage. Utrolig nok viser det seg at Far har lagt ut nøkkel til Mor, noe som nær sagt vipper Mor av pinnen. Hvilken omtenksom Far!

Mor får Barn inn, sørger for å få foret dem og stapper Småpikene inn i Stor Bil. Juhu! Nå er det tid for turn! Vilikke forsvinner inn med de andre tyllpikene, Mor forsvinner ut med Vilhellerikke. Etter tre kvarter er både Mor og Småpikene utmattede, eller mest Mor. Mors yngste datter besitter mer energi enn hun og Mor strengt tatt trenger.

Vel hjemme viser det seg at også Far er hjemme. Han lager Blomkålsuppe fra scratch, hvilken mann! Men så viser det seg at noen (Far antyder at det trolig er Mor) har puttet noen fiskebuljongterninger i esken til kjøttbuljongen. Ergo blir det en slags Fiskeblomkålsuppe. Far sturer, men Mor synes det er oppløftende at Familien har gjort unna ukens fiskemåltid.

Etter Fiskeblomkålsuppen, begynner leggestyret. Eller rettere sagt, Utmattede foreldre sovner på sofaen mens Barn ser på barne-tv. Og SÅ begynner leggestyret. Hva dette innebærer er utførlig skildret i en tidligere blogpost, så spesielt interesserte får lese her.

Omsider sover Barn, og Far tar fatt på leksene. Mor knatter på pc, som Mor vanligvis gjør i etterkant av leggestyret. Far ser opp på Mor og spør om det finnes brød i huset? Se det vet ikke Mor, og panikken brer seg over villaen når det viser seg at huset er tomt for brød.

Å nei og nei, nå må noen kjøre ut av provinsen og bort til Kiwi for å handle. Verken Far eller Mor melder seg, så det ender med at Mor baker scones (hørte dere? Hadde jeg hatt det flotte husmorpoengsystemet til Elisabeth nå, så hadde jeg minst fått ett poeng. Eller to.)

Mor og Far spiser scones til kvelds. Mor får vondt i magen, og går til sengs. Far gjør fortsatt lekser. Mor sovner, våkner så vidt når Far går til sengs. Mor minner om at Far må sette alarm på mobil. Mors mobil ligger jo på jobb, som dere husker. I løpet av natten får Mor og Far (mest Mor) besøk av Vilhellerikke, ellers lite drama.

Mor våkner med et rykk - det er noe som ikke stemmer. Jo, det er litt for lyst ute! Mor vekker Far og spør hva klokken er? Far romsterer rundt og kan ikke finne mobil. Til slutt finner han den under senga. 7.15!!! FORSOVELSE! Mor skulle vært oppe for en time siden, og nå starter kriseberedskapen i heimen. De vanlige greiene utføres på entredjedel av vanlig tid, og oppi dette kommer naboens Sønn som skal ta følge med Sønnen, den enbårne, til skolen.

Far tar hånd om transport av Småpikene, Mor kjører Sønnene, egen og naboens, til skolen i Liten Konebil u/støtdempere. Naboens sønn konstaterer at han aldri har sittet inni en så liten bil. Og hvorfor lager den så rare lyder når den fliser over fartsdumpene?

Sønnen, den enbårne, minner om at de skal ha forestilling på skolen og at Mor må!!! komme. Forestillingen begynner klokken 09.30, så det kan jo ikke Mor. Mor kjenner på at hun er en dårlig Mor. Kostas skal utføre vers, og Mor skal ikke være til stede. Verset lyder som følger: Ida tegner og har mange kosedyr, og hun har klappet mange kyr. Mor og Kostas har øvd og øvd. Nå kan iallfall Mor det utenat.

Mor kommer en halv time for seint på jobb, hun har ikke spist frokost og hun har ikke fått kaffe. Likevel tenker hun dype tanker om at alt henger sammen med alt, og at mye kunne vært unngått om Mor ikke hadde glemt mobil på jobb.