Dystert gjensyn med Laphroig

Fredag hadde vi besøk. Besøket hadde med seg belgisk sjokolade (til meg), en stram ost som skal spises til whisky og whisky som altså skal drikkes til stram ost. So far, so good.

Men så kom flaska på bordet - og til min forferdelse viste det seg å være en Laphroig.

Jeg har låke erfaringer med akkurat denne. Jeg fikk en flaske i bytte mot en burk hjemmelaget vin en gang i studietiden, rundt 1993. Whiskyens opprinnelige mor maktet ikke å drikke den.

Det gjorde jeg, men det skulle jeg aldri ha gjort, skulle det vise seg. Sjelden har jeg vært så medtatt som jeg var etter å konsumert dette terpentinlignende produktet fra ei øde øy utenfor vestkysten av Skotland.

Siden jeg øver meg på å gjenutvide horisonten, tok jeg meg en sup av varen. Og det smakte like jævlig som forrige gang, faktisk. Heldigvis er jeg blitt så moden siden 1993 at jeg ikke drikker ting jeg ikke liker.

Det har da gått framover på noen ganske få områder.