Aldrende mødre og påkledning

Jo da. Det skal liksom være vår, og sånn ser det ut ute også (iallfall til denne vulkanskyen fra Island kommer nærmere), men jeg blir aldri klok på temperaturene. Frost på natta, bikkjekaldt på morgenen og varmt midt på dagen - og så avtar det igjen.

Som påkledningssjef i heimen byr dette på utfordringer. Gemalen klarer seg i hovedsak selv, men de tre små griser får bistand - både i valg av antrekk og i påføring. De kan kle på seg - men de somler gruelig, og vi har små tidsmarginer med lite rom for avvik. På dette området inviterer ikke akkurat mor til demokratisk samhandling heller ("nei! du SKAL ha på deg de klærne jeg har funnet fram. IKKE tyllkjole").

Jeg er jo en aldrende småbarnsmor, det betyr at jeg heller trer på dem for mye klær enn for lite. Og Gud bedre, ull underst! Det er bedre at de dauer av varme enn at de fryser i hjel, er mitt mantra. Og så vet jeg at min sønn, den enbårne, uansett ikke gidder å dra opp glidelåsen i ytterjakka, hvis han i det heletatt gidder å ta på seg ytterjakke, så da er det greit å vite at jeg iallfall har lagt et godt grunnlag innerst.

Jeg har tenkt å iføre dem ull til sånn cirka mai (ja, jeg forholder meg til kalenderen, ikke til de faktiske temperaturene). Eller iallfall til de kommer hjem med svetteutslett på ryggen. Min sønn måtte også inntil nylig gå med overtrekksbukse (trekk på lårene er farlig), men han fikk amnesti siden han ble ertet og etter sigende var "den eneste på hele skolen som måtte ha på seg boblebukse".

Helt firkantet er jeg tross alt ikke.