Null pupp

Så var Pingu omsider avvendt. Det vil si, hun vet det ikke selv ennå, for hun prøver seg stadig vekk. Men kua er drenert etter fire døgn uten kalv. Og puppene blir nok aldri det de en gang var. Allerede nå er det slark i bekledningen. Jeg forbereder meg mentalt på beverhaler i hengekøyer.

Jeg synes det er litt trist, det hele. Jeg kunne ha tenkt meg å holde på lenger. Mye lenger. Selv om jeg merker at omgivelsene blir støtt. Hadde hun hatt vett til å sove rundt, hadde vi sikkert fortsatt også. Men å natteamme en trillrund unge på halvannet år... Vel. Det er på kanten, jeg ser det.

Heldigvis er hun ikke en tafser, som Kostas var. Han ville helst sitte med hånden nedi der hele tiden. "Slutt, det gjør vondt," sa jeg. "Nei mamma, det er passelig," mente han. Håper han blir litt mer raffinert når han skal tafse på andre sine pupper om en ti-femten års tid.