I går fikk jeg bekreftet at Pingu har arvet noen av mine gener også. Etter den senere tids visitter hos svigers har jeg vært i tvil om akkurat det, de har eksteriørvurdert babyen fra topp til tå og kommet til at det er MYE vaniljedeig (kanskje 90 prosent?) i henne også. Det virker som de er godt fornøyd med det.
Vel. Til saken. Pingu er litt kort i forhold til egenvekten sin, og hun har en temmelig kjøttfull, bebleiet rumpe (nei, det er ikke dette jeg mener hun har etter meg). I stuen på Sageved står det to soffaer i vinkel i et hjørne, de står tettitettitett med mindre enn ti centimeter klaring.
I hjørnet bak soffaene ligger det allslags jeg ikke vil at Pingu skal få fatt i (garn, blader, hekkl m.m.). Pingu vil gjerne ha fatt i alt dette, og hun vil strekke seg langt for å komme til det. Derfor forsøkte hun likså godt å åle seg inn i hjørnet, MELLOM soffaene. Hun kavet veldig med å få begge beina inn gjennom den smale sprekken og forsøkte å skyve hele seg selv bakover. Hun kom naturlig nok ikke veldig langt.
Pingu har nok arvet min manglende romforståelse, eller gangsyn (augamål?), eller hva man nå skal kalle det. Jeg strever også litt med å beregne avstander, størrelser, vinkler og slikt. Dette resulterer blant annet i at jeg av og til synes det er vanskelig å parkere.
Men det ingen kan ta fra oss, Pingu og meg, er at vi er kreative og at vi har pågangsmot. Iallfall.
Vel. Til saken. Pingu er litt kort i forhold til egenvekten sin, og hun har en temmelig kjøttfull, bebleiet rumpe (nei, det er ikke dette jeg mener hun har etter meg). I stuen på Sageved står det to soffaer i vinkel i et hjørne, de står tettitettitett med mindre enn ti centimeter klaring.
I hjørnet bak soffaene ligger det allslags jeg ikke vil at Pingu skal få fatt i (garn, blader, hekkl m.m.). Pingu vil gjerne ha fatt i alt dette, og hun vil strekke seg langt for å komme til det. Derfor forsøkte hun likså godt å åle seg inn i hjørnet, MELLOM soffaene. Hun kavet veldig med å få begge beina inn gjennom den smale sprekken og forsøkte å skyve hele seg selv bakover. Hun kom naturlig nok ikke veldig langt.
Pingu har nok arvet min manglende romforståelse, eller gangsyn (augamål?), eller hva man nå skal kalle det. Jeg strever også litt med å beregne avstander, størrelser, vinkler og slikt. Dette resulterer blant annet i at jeg av og til synes det er vanskelig å parkere.
Men det ingen kan ta fra oss, Pingu og meg, er at vi er kreative og at vi har pågangsmot. Iallfall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar