Fru Vaniljedeig har ligget strekk ut i helgen, i smerte og elendighet. Hun har ropt på elg, bever og det som er i naturen og andre steder, hun har sovet og våket og hatt det riktig ille.
Om sant skal sies har det vært lite medkjensle og empati å spore fra omgivelsene. Dette skyldes nok at djevelskapen oppstod i 30-årsdag, etter inntak av noe rødvin. OK, jeg innrømmer at det var noe rødvin inne i bildet. Og veldig mange ungdommer.
Feberen har reddet meg, føler jeg. Lørdag framsto jeg som ei fyllesjuk småbarnsmor i midtlivskrise, søndag og mandag kunne selv en skeptisk herr Vaniljedeig fastslå at hans kvinne var vel het og at det nok var mer synd på henne enn forutsatt. Jeg har vært ekte syk, og ingen har dullet med meg, stakkar.
Til tross for det inntrufne, var festen (min siste 30-årsdag ever?) kjekk. Og jeg har fattet en beslutning om å midlertidig slutte å drikke rødvin (dette har ingen sammenheng med noen som helst erfaringer den siste tiden, naturligvis).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar