mandag 18. mai 2009

Gressenke


Jeg er gift med en Lars Monsen light. Vaniljedeigen elsker telt og kanoer og klatrevegger og gapahuker og lavvoer og fiskestenger og kajakker. Nå er han ute og lufter feltbuksa si igjen, denne gangen i Lutsideltaet med en gjeng avgangselever (russepiker???). Har han ringt, tror du? Neida. Det er helt tyst fra den kanten.

Jeg håper de møter sulten gjedde, eller i det minste mygg. Men at de slipper lyn og torden. Det er jo meldt uvær. Jeg vil ikke at han skal bli syk, tross alt er jeg glad i ham. Og han er jo stram med skjeggstubb og islender.

Selv er jeg ikke så begeistret for teltlivets glæder, jeg liker ikke å bo trangt eller ligge vondt. Ikke liker jeg å våkne av at sola steiker og fuglene gneldrer klokka fem på morgenen heller. Det absolutt verste er å måtte tisse når det er mørkt både inne og ute. Når det er rått og kaldt ute, men varmt i soveposen. Og man ikke vet hvilke ville dyr som vaker ute i natten. Slagbjørn, kanskje? Eller puma?

(Lurer på om det finnes sammenleggbare turpotter? Konseptet er vel kanskje for enkelt til å kunne lanseres som Oppfinnelse (4), og strengt tatt er det vel ikke så koselig å oppbevare toiletten inne i selve boenheten. Men kanskje i forteltet?)

Her er jeg nok helt trygg for ville dyr, for jeg har en ung mann i sengen. Kostas sover tungt, men jeg stoler på at han passer på mor si nå som han er mannen i huset.

Ingen kommentarer: