Typisk. Jeg kommer på jobb, føler meg etter måten bra og oppsøker toiletten for å få bekreftet at jeg (med unntak av håret) er på stell. Det er da jeg oppdager massive fettflekker på bysten, flekker som kan dateres tilbake til pannekakesteikinga i forrige uke. Flekker som antakelig vil overleve vask etter vask etter vask.
Jeg hater lysrør. De avslører nådeløst kviser og rynker og andre defekter. For ikke å snakke om hva de belyser i de seine timer, når man etter 14 jinogtånik tror at man er nattens dronning. Lebestift på fortennene, maskara ved ørene, klabber av foundation. Selvfølelsen kræsjer momentant, og det er bare å luske hjem.
Det er det jeg skal gjøre nå også. Med flekkene mine.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar