tirsdag 12. april 2011
Skamfull og flau
Kun dårlige og dvaske bloggere neglisjerer sin egen blogg. Bergljot-bloggen går for lut og kaldt vann - og jeg skjemmes når jeg ser at det er kommet nye følgere til. Det er ikke mye å hente her, liksom. Enda verre er det at jeg er så fraværende inne i Bloglandia om dagen. Unnskyld, unnskyld. Jeg kommer sterkere tilbake. Jeg lover. Jeg vet at jeg har noen awarder på vent - og at det ligger utfordringer der ute jeg ikke har tatt fatt i. Unnskyld for det også. Jeg blir alltid vilt smigret når jeg blir gjenstand for heder og ære og lignende. Planen er å komme ajour om ikke så altfor lenge. I dag gikk de siste gibortene mine i posten, de som skulle vært gitt bort for lenge siden. Jeg hadde aldeles glemt dem, de dukket bare plutselig opp i lyspæreogbatteriskuffen. Skuffende - ikke minst for meg selv. Beklager at det er gått både vinter og vår sidsen trekningen. Og så var det payitforward'en - husker dere den? Jeg husker den så vidt - og jeg har tenkt å overholde forpliktelsene mine. Jeg tror ikke at den er helt gått ut på dato ennå, det kan da ikke ha gått et helt år? Ting tar bare litt tid, ser dere. Sånn. Nå har jeg skammet meg ferdig for en stund. og det skal jeg markere med en aldri så liten konjakk.
torsdag 7. april 2011
Stakkar, stakkar salamander
Jeg har blogget om øgler, amfibier, kryperter og desslike tidligere. Innlegget var riktig gripende, så vidt jeg husker, jeg delte tanker og følelser rundt hvorvidt en uoppdaget skrekkøgle trenger å bli oppdaget. Og så sa jeg vel noe om hvor nifse jeg synes slike skapninger er.
Det har ikke skjedd så mye på fobifronten; jeg vil fortsatt heller brenne i helvetet enn å stå ansikt til ansikt med en varan, iguan eller lignende. Og jeg mener fortsatt at slike skumle skapninger har livets rett, på linje med alt annet levende (muligens med unntak av spyfluer).
Så til poenget, etter en som vanlig altfor upoengtert innledning. Jeg så, for første gang, en ekte salamander i går. Han var vesentlig mindre og mer puslete enn jeg hadde forestilt meg. Møtet fant sted i kjøkkenet mitt - kreket var for anledningen brakt innomdørs i et norgesglass for å dokumenteres og avfotograferes.
Hvorfor? Fordi han er sjelden. Og fordi de som styrer i denne kommunen ikke tror på ham. De tror bestanden er borte - og at det derfor må være helt greit å anlegge et nytt, svært byggefelt rundt salamanderdammen.
Det er jo ganske trist at de synes det, for salamanderen er på den såkalte rødlista over truede dyrearter i Norge. Det finnes to arter - små og store. Begge er sårbare og står i fare for å bli utryddet.
Dersom de bygger hus i området rundt (og i?) dammen til kreket i norgesglasset, har han dårlige odds. Han skjønner nemlig ikke at han må finne seg en annen dam. Han er meget, meget hjemmekjær (og kanskje ørelite grann dum, men det er det mange som er, så det skal vi ikke bruke mot ham.)
Jeg synes vi skal ta vare på vår venn salamanderen, dammen hans og kystheilandskapet rundt. Hus kan vi bygge andre steder, her er plenty med plass. Hvis dere er enige med meg, setter jeg umåtelig stor pris på om dere blir med på underskriftskampanjen på nettet.
Trykk på denne lenka, og meld dere på! Gjør det for salamanderen - eller for meg. Samme det. Tusen, tusen takk for oppmerksomheten!
(Og ja - bildet er autentisk. Hånden tilhører min yngste datter, som er vesentlig modigere enn sin mor.)
tirsdag 5. april 2011
Morgenstripp
Mer pikant blir det antakelig ikke. Bergljot (42) skrider ut av dusjen - nybonet og fjong - i visshet om at hun er alene i baderummet - helt, helt alene. Siden værelset befinner seg i tredje etasje i residensen, og siden det kun er utstyrt med et takvindu, legger ikke Bergljot bånd på seg selv. Det er mulig hun er synlig for flytrafikken - men neppe på cellulittnivå. Så blir Bergljot var at det legges takpanner hos naboen. Av et par byggmesterbobber som trolig ser Bergljot like skarpt som Bergjlot ser dem. Fasiken. Og over og ut.
fredag 25. mars 2011
Dagens sitat
Drillo har en hemmelig sønn i Danmark, står det å lese i dagens VG.
Sønnen er ingen hemmelighet for sønnen selv, faren, moren og kretsen rundt, sånn sett kan man altså diskutere hvor hemmelig han egentlig er - men det er ikke the point her - for pointet kommer nå:
"Ifølge den danske avisen (BT, red.anm.) har de to kontakt den dag i dag."
Fantastisk, spør du meg. At far og sønn har kontakt etter alle disse årene.
Sønnen er ingen hemmelighet for sønnen selv, faren, moren og kretsen rundt, sånn sett kan man altså diskutere hvor hemmelig han egentlig er - men det er ikke the point her - for pointet kommer nå:
"Ifølge den danske avisen (BT, red.anm.) har de to kontakt den dag i dag."
Fantastisk, spør du meg. At far og sønn har kontakt etter alle disse årene.
onsdag 23. mars 2011
Mens vi venter på Brannmann Sam
Her om dagen fant jeg et aldeles nifst brev i postkassen. Det hadde ikke vindu, og det var ikke fra skattemyndighetene eller en aktør i inkassomarkedet. Ikke var det rosa, parfymert og stilet til Gemalen heller.
Nei. Brevet var fra brannvesenet. Brannmann Sam (tror jeg?) vil komme på besøk, sier han, til oss. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig trivelig å få en stram brannmann på døra. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig utrivelig også, men det er ikke det jeg skal blogge om i dag. Bare så det er sagt.
Brannmann Sam vil ha tilsyn hos oss, sier han. Han vil kontrollere hvorvidt vi er beredt hvis det skulle begynne å brenne. I utgangspunktet synes jeg det er riktig omtenksomt av ham, men nifst også. Det er nemlig jeg som må ta meg av Brannmann Sam. Gemalen ligger og dupper i Den blå lagune på Island når Brannmann Sam kommer.
I brevet ber Sam meg om å sette av to timer. Han er vennlig nok til å gi meg et hint om hva han forventer at jeg skal vite/kunne/ha tenkt på sånn i forkant, så nå tenker og tenker jeg. Tross alt skal han lage en rapport etterpå.
Det med røykvarslere er lett som en plett. Jeg har med selvsyn sett at vi har mange sånne, og de er ifølge Gemalen seriekoblet. I tillegg er de koblet direkte til brannvesenet, og det må jo være bra. Jeg har hørt at batteriene skal sjekkes jevnlig, og det forutsetter jeg at blir gjort (av Gemalen).
Det finnes min santen slokkemidler i huset også, jeg kan på stående fot gjøre rede for to brannslokkeapparater (heter det det?). Det ene bor i klesskapet mitt, bak bunaden, det andre står på vaskerommet.
Kan jeg bruke slokkemidlene? Øh. Jeg er litt usikker, om sant skal sies. Jeg tror det er noe med en splint og et klembart håndtak. Jeg skal lese litt på bruksanvisningen på apparatet i kveld (jeg vet jo at det kan være for seint (og for hektisk) ved en seinere anledning).
Det er litt pinlig at jeg ikke husker sikkert hvordan jeg skal slokke en brann. Tross alt har jeg gjennomført, og bestått, sikkerhetskurset for offshoreindustrien. Jeg besto repetisjonskurset også, fire år seinere. Men så ble jeg gravid, og så gikk kurset ut på dato. Shit happens.
Så var det det med rømningsveiene. Brannmann Sam lurer på om de er tilfredsstillende. La meg si det sånn: rømningsveiene er atskilling mer tilfredsstillende i dag enn i går, for nå har Gemalen kjøpt og montert brannstige. Ikke spør meg om hvorfor det ikke er blitt gjort før. Jeg er flau og skamfull.
Siste punkt på lista er rutiner for en eventuell nødsituasjon. Per nå har vi ingen rutiner, men vi skal få laget oss noen i kveld, før Gemalen forlater landet. Og så er det bare å krysse fingrene, og oppfordre dere i støttegruppa til å gjøre det samme.
Nei. Brevet var fra brannvesenet. Brannmann Sam (tror jeg?) vil komme på besøk, sier han, til oss. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig trivelig å få en stram brannmann på døra. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig utrivelig også, men det er ikke det jeg skal blogge om i dag. Bare så det er sagt.
Brannmann Sam vil ha tilsyn hos oss, sier han. Han vil kontrollere hvorvidt vi er beredt hvis det skulle begynne å brenne. I utgangspunktet synes jeg det er riktig omtenksomt av ham, men nifst også. Det er nemlig jeg som må ta meg av Brannmann Sam. Gemalen ligger og dupper i Den blå lagune på Island når Brannmann Sam kommer.
I brevet ber Sam meg om å sette av to timer. Han er vennlig nok til å gi meg et hint om hva han forventer at jeg skal vite/kunne/ha tenkt på sånn i forkant, så nå tenker og tenker jeg. Tross alt skal han lage en rapport etterpå.
Det med røykvarslere er lett som en plett. Jeg har med selvsyn sett at vi har mange sånne, og de er ifølge Gemalen seriekoblet. I tillegg er de koblet direkte til brannvesenet, og det må jo være bra. Jeg har hørt at batteriene skal sjekkes jevnlig, og det forutsetter jeg at blir gjort (av Gemalen).
Det finnes min santen slokkemidler i huset også, jeg kan på stående fot gjøre rede for to brannslokkeapparater (heter det det?). Det ene bor i klesskapet mitt, bak bunaden, det andre står på vaskerommet.
Kan jeg bruke slokkemidlene? Øh. Jeg er litt usikker, om sant skal sies. Jeg tror det er noe med en splint og et klembart håndtak. Jeg skal lese litt på bruksanvisningen på apparatet i kveld (jeg vet jo at det kan være for seint (og for hektisk) ved en seinere anledning).
Det er litt pinlig at jeg ikke husker sikkert hvordan jeg skal slokke en brann. Tross alt har jeg gjennomført, og bestått, sikkerhetskurset for offshoreindustrien. Jeg besto repetisjonskurset også, fire år seinere. Men så ble jeg gravid, og så gikk kurset ut på dato. Shit happens.
Så var det det med rømningsveiene. Brannmann Sam lurer på om de er tilfredsstillende. La meg si det sånn: rømningsveiene er atskilling mer tilfredsstillende i dag enn i går, for nå har Gemalen kjøpt og montert brannstige. Ikke spør meg om hvorfor det ikke er blitt gjort før. Jeg er flau og skamfull.
Siste punkt på lista er rutiner for en eventuell nødsituasjon. Per nå har vi ingen rutiner, men vi skal få laget oss noen i kveld, før Gemalen forlater landet. Og så er det bare å krysse fingrene, og oppfordre dere i støttegruppa til å gjøre det samme.
tirsdag 22. mars 2011
Vannkopper
Våren er kommet, og med våren kom Vannkoppene til vår vesale heim. Vi kunne vært verre rammet, jeg ser det, Vannkopper er til å (over)leve med. Særlig så lenge vi bare har ett offer (de to største har hatt -koppene før).
Vilhellerikke er frisk som en vesel, hvis man da ser bort fra de sytten blemmene på høyre lår/legg/skinke. Faktisk er hun ved så god helse at jeg har lurt på om vi er blitt lurt og at hun slettes ikke har Vannkopper i det heletatt.
Det hadde jo vært litt dumt. Jeg mener - tenk hvis vi har utøvd den pålagte ukelange vannkoppekarantene fra barnehagen med utgangspunkt i feil diagnose! Huff huff.
Barnet er som sagt ved god helse, rent generelt, og det gjør dagene noe travle for Mor. Mellom oss sagt mener jeg at syke barn godt kan oppføre seg som syke barn, de kan ha litt feber, være litt slakke i strikken og litt ekstra kosete.
Er man syk, får man være syk, mener jeg. Hva er poenget hvis ikke?
Vilhellerikke er frisk som en vesel, hvis man da ser bort fra de sytten blemmene på høyre lår/legg/skinke. Faktisk er hun ved så god helse at jeg har lurt på om vi er blitt lurt og at hun slettes ikke har Vannkopper i det heletatt.
Det hadde jo vært litt dumt. Jeg mener - tenk hvis vi har utøvd den pålagte ukelange vannkoppekarantene fra barnehagen med utgangspunkt i feil diagnose! Huff huff.
Barnet er som sagt ved god helse, rent generelt, og det gjør dagene noe travle for Mor. Mellom oss sagt mener jeg at syke barn godt kan oppføre seg som syke barn, de kan ha litt feber, være litt slakke i strikken og litt ekstra kosete.
Er man syk, får man være syk, mener jeg. Hva er poenget hvis ikke?
søndag 20. mars 2011
Korkje daud eller forderva...
...eller død eller fordervet, som det heter på boklig mål. Jeg har bare vært avlogget i et par ukers tid - for å bevise for meg selv (og en tvilende/tvilsom gemal) at det er mulig.
Jeg synes det er naturlig å snøre inn tråden fra mitt forrige innlegg. Det omhandlet diskrete hint om bergljotske bursdagsbegjær. Hintene gikk ikke inn - trolig fordi Gemalen ikke leser Bergljot-bloggen. Dersom dette medfører riktighet, vet han fortsatt ikke at Bergljot har hatt vaskedame i to måneder - men det er en digresjon. For all del.
Ja, Bergljot er blitt 42. Det er ille i seg selv, men natuligvis skjedde det mye som var verre den 11. mars. I Japan, for eksempel. Så jeg skal på ingen måte sutre, jeg vil heller oppfordre alle til å yte sin skjerv for å hjelpe ofrene.
Selv om man ikke får natte over på hotell eller bøtte cocktails på natteklubb når man blir toogførti, så kan man få andre gilde ting. Jeg, for eksempel, fikk trimsko fra HH og superundertøy og pilatesball av Gemalen. Dessuten fikk jeg den prisbelønte DVD-en Flat mage nå - starring SATS-Camilla, som ifølge seg selv er en av Norges beste personlige trenere.
Jeg tror det er for seint for meg å flate ut magen, så det kan tenkes at DVD-en ender som gibort her i bloggen. Det må jo være håp for noen av dere andre.
Å så kjekt det var å blogge igjen. Det blir neppe fjorten dager til neste gang.
Jeg synes det er naturlig å snøre inn tråden fra mitt forrige innlegg. Det omhandlet diskrete hint om bergljotske bursdagsbegjær. Hintene gikk ikke inn - trolig fordi Gemalen ikke leser Bergljot-bloggen. Dersom dette medfører riktighet, vet han fortsatt ikke at Bergljot har hatt vaskedame i to måneder - men det er en digresjon. For all del.
Ja, Bergljot er blitt 42. Det er ille i seg selv, men natuligvis skjedde det mye som var verre den 11. mars. I Japan, for eksempel. Så jeg skal på ingen måte sutre, jeg vil heller oppfordre alle til å yte sin skjerv for å hjelpe ofrene.
Selv om man ikke får natte over på hotell eller bøtte cocktails på natteklubb når man blir toogførti, så kan man få andre gilde ting. Jeg, for eksempel, fikk trimsko fra HH og superundertøy og pilatesball av Gemalen. Dessuten fikk jeg den prisbelønte DVD-en Flat mage nå - starring SATS-Camilla, som ifølge seg selv er en av Norges beste personlige trenere.
Jeg tror det er for seint for meg å flate ut magen, så det kan tenkes at DVD-en ender som gibort her i bloggen. Det må jo være håp for noen av dere andre.
Å så kjekt det var å blogge igjen. Det blir neppe fjorten dager til neste gang.
Abonner på:
Innlegg (Atom)