Jeg er under overvåkning. I heimen. Og det er et helsike. Nå tenker jeg ikke på Sector Alarm, som har satt opp kamera i gangen min - selv om de har kongeutsikt når Bergljot labber lett antrukket mellom bad og soverom. Jeg unner virkelig vekterne den oppturen i en hverdag med banditter og utrykninger.
Problemet er min yngste datter. Hun bruker iPad-en sin til å snakke med venninnene sine (på høyttaler, så klart), og så filmer hun mens hun gjør det. Det legger jo noen føringer, kan du si. Ikke kan jeg heve stemmen og gneldre når jeg blir sur. Huset bør ikke flyte over. Vi må være antrukket til enhver tid. Skapdører (og dodører) må være lukket.
Jeg sier til ungen at filming innaskjærs ikke er greit, men hun er ganske så tungnem. Så får vi se da. Om jeg varsler han Thon i Datatilsynet. Eller om jeg rabler over iPad-skjermen med sprittusj (manuell sladd). Kanskje iPad-en må inndras for en periode.
Eller kanskje jeg rett og slett være mer presentabel til enhver tid - og ha det mer presentabelt rundt meg til enhver tid. Om jeg da ikke bestemmer meg for bare å gi blaffen.
Blæh.
3 kommentarer:
Kjent sak! Jeg har lært meg å være diskret I henvendelser til sønner, slik at ikke hele vennegjenger deres , via Skype, skal vite hva vi skal ha til middag(ufarlig), hva jeg mener om rotet i yttergangen(litt verre) og evt skulle se meg I sloggi og treningsbh(krise).
Mener vi lærte lite om dette på fødselsforberedende kurs, for 20 år siden...
Kjør en nakendans i stuen mens hun filmer, og jeg tenker det blir slutt på denslags etterpå.
Ha ha, kjenner til det her. Min tenåring er aktiv på Musicaly også, så artige videoer med strykebrettet eller oppvasken i bakgrunnen er publisert til spott og spe for hele verden. Grr.
Legg inn en kommentar