En liten bekjennelse. Det er lenge siden sist nå. Og litt kirurgi.

Here we go again. Jeg er på skokjøret, atter en gang. Jeg har kjøpt tre par høye, upraktiske (men komfortable, på sitt vis!), vidunderlig vakre sko. Trenger jeg dem? Nei. Men jeg fikk dem for halv pris. Var de billige for det? Nei, egentlig ikke.

Jeg klarer ikke å stå imot Lola Ramona-sko på salg. Jeg bare må ha dem. Siden jeg egentlig IKKE må ha dem, har jeg nå bestemt meg for ikke å gå inn på Lola-siden på zalando.no. Faktisk tror jeg at jeg skal holde meg unna zalando i sin helhet, min manglende impulskontroll omfatter jo ikke bare sko. Men mest sko. Og vesker.

Det ironiske er at jeg snart ikke kan bruke de fantastiske skoene mine (mulig det er derfor jeg kjøper dem). Stortåa mi skal sløyes og fileteres, og det er ikke måte på forholdsregler etterpå. Vi snakker  "fot-over-hjertenivå" den første uka, så seks uker med forbud mot å belaste forfoten. Det verste er ¨forbudet mot å gå i smale sko i SEKS MÅNEDER. Tanken er nesten ikke til å holde ut.

Alle de andre ulempene som følger med en midlertidig funksjonshemming skal jeg ikke snakke om nå. Det føler jeg at fortjener et eget innlegg. Jeg må ha noe å sutre over seinere også.

Nå blir det to måneder på høye hæler. Antakelig massevis av jogging også, for det stopper også opp etter inngrepet. Stakkars Bergljot.

(Elisabeth, om du leser dette, jeg er veldig interessert i det magiske plasteret ditt. Har ikke arr etter forrige sløyelse, og det er et lite under.)

Ønsker alle en høy og god helg. (Nei, ikke bli høye. Sånt tar jeg avstand fra).