Det drar seg til. Bursdag og andre bører.

Javel. Så var det ingen vei tilbake, Bergljot er offisielt blitt 47. Med Facebook og allting så er det blitt umulig å holde sånt skjult, jeg har vært altfor lat og glemsk til å "skjule" alderen. Når det er sagt, må jeg innrømme at det er litt koselig. Med oppmerksomhet på veggen.

Dette er første bursdagen min uten mor. Jeg tenker på hvordan det pleide å være, at hun alltid ringte meg, tidlig, for å gratulere. Hun sang aldri, det gjorde derimot far. Han ringte alltid for å synge for meg - selv om det var noe av det han var aller dårligst til.

I fjor strikket mor genser til meg til bursdagen. Jeg ser på den, på mønster og masker, og tenker at det på en måte er noe som er igjen etter og av henne. Det er godt å ha noe konkret som er ladet med tid, arbeid og kjærlighet. Da føler jeg meg ikke så forlatt og hjelpeløst alene.

Mormor hadde et dikt i glass og ramme på veggen i det grønne huset på Malm. Jeg pleide å tenke at det var trist og stusselig, men jeg skjønner det nå:

Um å bera.

Skapte er vi te bera
og lette børene for kvarandre.
Til fånyttes lever ingen.
Men våre eigne bører
skal vi bera åleine.
Stor og
verdfull er sorgi
som ikkje kan delast av andre.
Men fatigsleg, liti og arm er den glede
som du vil ha åleine;
Hjelpelaus er den
som ikkje har nokon å hjelpe,
og vera god mot.
Lik tre utan sevjestraumen
turkast han inn —.
Den mannen har tyngste børi
som ingenting har å bera.
Jan Magnus Bruheim

Det drar seg til mot helg, og den har jeg bestemt meg for at skal bli bra. Siden skidebuten forrige helg var så overmåtes vellykket, blir det fjellet igjen. Denne gangen skal jeg til om med natte over på DNT-hytte. Rett nok en med strøm, dusj og parkeringsplass - men likevel!

Og så må det være lov å medbringe noe rødvin, siden anledningen tross alt er der.