Husker dere Maria møy og hennes trolovede, som ikke fant noe ledig rom i herberget ei jul for ganske lenge siden? Apropos jul og trolovelser; vaniljedeigen fridde til moi julaften for ti år siden. Det blir et slags jubileum i år, vil jeg si. Han gjorde det på ganske offentlig vis, ringene lå innpakket under treet. I prinsippet betyr det at hans ring egentlig er min, men jeg lar ham aller nådigst (les: pålegger ham å) gå med den.
Mannen fridde etter under et års bekjentskap, og det var nok flaks for meg siden jeg ikke er sikker på at han hadde tatt den manøveren om vi hadde brukt mer tid på å bli kjent. Han hadde fått grønt lys av bonusbarnet, som da var åtte år, og jeg tipper han var ganske sikker på utfallet. Hjemme på farsgarden syntes alle det var stas at Bergljot ble ringmerket, men vi var godt nede i champagneflaska før det gikk opp for far min at trolovelsen innebar bryllup, og at dette kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for ham i nær framtid.
Det var fint å bli fridd til, for mitt vedkommende regner jeg med at det er en av disse "engangilivetgreiene". Det som også er fint, er at episoden finnes på tape, lillebror Hjørdis hadde nemlig fått videokamerat til jul, og han filmet alt han kom over på den tiden. Også ting han ikke burde ha filmet - for eksempel episoden ved telefonen. Den forløp seg som følger: Vaniljedeigen og jeg hadde fått ringene på oss og var ganske opprømte. Så ringer telefonen. Far tar den - og jeg hører i ørska at han sier noe sånn som at "og nå har hun nettopp forlovet seg."
Joda, det var en som ringte til meg, og jada, det var en forsmådd eks (fra flere år tilbake i tid)som der og da ønsket seg en forklaring på hvorfor det ikke kunne bli oss. Jeg sto nå der med ringen min og var ganske så knapp og avvisende. Innslaget ser litt snodig ut på filmen til Hjørdis; jeg er stram i maska, hvit rundt munnen og kjeften går som en mitraljøse.
Jammen bra at dette var i videokassettiden, og at det er lite sannsynlig at noen lenger besitter utstyr som gjør dem i stand til å se snutten. Selv om det sikkert kunne vært forfriskende i forbindelse med tiårsjubileet.
Mannen fridde etter under et års bekjentskap, og det var nok flaks for meg siden jeg ikke er sikker på at han hadde tatt den manøveren om vi hadde brukt mer tid på å bli kjent. Han hadde fått grønt lys av bonusbarnet, som da var åtte år, og jeg tipper han var ganske sikker på utfallet. Hjemme på farsgarden syntes alle det var stas at Bergljot ble ringmerket, men vi var godt nede i champagneflaska før det gikk opp for far min at trolovelsen innebar bryllup, og at dette kunne få betydelige økonomiske konsekvenser for ham i nær framtid.
Det var fint å bli fridd til, for mitt vedkommende regner jeg med at det er en av disse "engangilivetgreiene". Det som også er fint, er at episoden finnes på tape, lillebror Hjørdis hadde nemlig fått videokamerat til jul, og han filmet alt han kom over på den tiden. Også ting han ikke burde ha filmet - for eksempel episoden ved telefonen. Den forløp seg som følger: Vaniljedeigen og jeg hadde fått ringene på oss og var ganske opprømte. Så ringer telefonen. Far tar den - og jeg hører i ørska at han sier noe sånn som at "og nå har hun nettopp forlovet seg."
Joda, det var en som ringte til meg, og jada, det var en forsmådd eks (fra flere år tilbake i tid)som der og da ønsket seg en forklaring på hvorfor det ikke kunne bli oss. Jeg sto nå der med ringen min og var ganske så knapp og avvisende. Innslaget ser litt snodig ut på filmen til Hjørdis; jeg er stram i maska, hvit rundt munnen og kjeften går som en mitraljøse.
Jammen bra at dette var i videokassettiden, og at det er lite sannsynlig at noen lenger besitter utstyr som gjør dem i stand til å se snutten. Selv om det sikkert kunne vært forfriskende i forbindelse med tiårsjubileet.
2 kommentarer:
Synes så absolutt at den filmsnutten burde dukke opp på Youtube...... :-))
Neineinei, det ville være en katastrofe.
Legg inn en kommentar