Valg

Okei, nå er jeg visst litt uaktuell siden valget er over og alle (jeg) er rett så fornøye. Jeg har prøvd å føle på om jeg kommer til å savne Venstre, men jeg kjenner egentlig ingenting.

Jeg flyttet i august, det vil si at jeg fortsatt står i manntallet (MANNtallet???) i min ekshjemkommune. Så der troppet jeg opp på valgdagen, for å gjøre min borgerplikt. Ved en inkurie kom jeg i skade for å gå feil (lider av manglende retningssans og svekket syn), så jeg havnet inne i lokalene der Kirken, den norske bedrev sine valg.

Jeg tok det som et tegn, og tenkte at pinadø, hvorfor ikke? Jeg er da medlem. Ikke veldig tittgjengde i kyrkja, men likevel. Presten (han var oppsynsmann) stusset da han ikke fant meg i kirkemedlemsoversikten (der hadde de nemlig registrert flyttingen), men jeg fikk krysse liste likevel. Enda han sikkert nesten aldri har sett meg, selv om han har døpt Pingu.

Meninghetsrådet ble utpekt på måfå siden jeg ikke kjenner noen av kandidatene. Men det får så være, mitt mål var å påvirke bispedømmerådet. Jada.

Jeg har latt meg provosere over annonser og propagandakampanjer der man blir oppfordret til å stemme på bestemte kandidater som har erklært seg som homomotstandere. Derfor følte jeg at det var viktig at iallall en stemmeseddel ikke er påvirket av kristenfantatikerjuntaen. Ingen av disse homofobe fikk stemmer av meg. Dessverre var det ikke lov å stryke dem.

Nå var det ikke så mange som stemte i kristenvalget, så det er kanskje lov å håpe at min lille stemme har innvirkning. Da hadde jeg blitt litt matchvinner, liksom. Hun som kuppa kirkevalget.