Ta den ring og la den vandre

Jeg har tenkt ut et nytt konsept for samliv. Da jeg lanserte dette for ei venninne nylig, påsto hun at hun kom på dette alt på åttitallet, men det nekter jeg å tro. Så sånn er det.

Hør nå bare; mange av oss damer er velsignet med menner som vi liker godt og er glade i og som er riktig flinke til mye rart og mindre flinke til andre ting. Særlig det siste, ikkeflinketingene, er ting som kan føre til skjenn og ufred i heimen.

Vi damer er som kjent dugandes prosjektledere, det er bare det at håndverkerne (eller var det -langerne) våre ikke alltid lever opp til forventningene. Mulig noe av dette skyldes urimelige krav, men det er ikke poenget her.

Min tanke er at man kunne ha opprettet en slags byttering, eller pool, med menner oppi. Vi kunne ha delt på dem etter behov eller ønske. Håndverkerne vil det nok være stor rift om, og mange vil nok ha (han ene?) kommunikative. Og han som er flink til å ta med seg ungene ut. Noen må man nok analysere dypere for å finne nytteverdien i, men sånn er det jo med det meste her i livet.

Jeg har naturligvis tenkt på at ordningen kan generere sjalusi og elende, sedløyse og annen styggedom. Hvorvidt dette hadde blitt et problem, måtte man jo bare testet ut gjennom empiri.

Nylig drøftet jeg bytteringen med bonusbarnet mitt, som er syttenogethalvt og øredøvende nyforelsket på femte måneden. Hun blåste i nesa og mente at det måtte kunne gå an å gjøre hverandre vennetjenester uten at man plent må ha dem som MANN. Jeg tror unge damer med overskudd bruker mennene sine til andre ting enn vi skranglete, tidklemte småbarnsmødre, for å si det sånn. Og kanskje hadde det vært greit med avlastning på dette området også for noen, hvem vet.

Min kjære venninne Torunn, som er singel og stort sett fornøyd med det, erklærte forleden at hun kunne tenke seg å ha en mann på deltid, for eksempel så hun for seg at hun kunne ha en andel på 15 prosent i noen andres mann. For mer trenger hun ikke, påstår hun. Jeg tenker at dette kanskje kan ha noe for seg, for noen, men men tilbød henne ikke aksjer i vaniljedeigen. Det skulle tatt seg ut (og det verste av alt er at han kanskje hadde likt det også, og DET unner jeg ham ikke).