Dagens sitat

Drillo har en hemmelig sønn i Danmark, står det å lese i dagens VG.

Sønnen er ingen hemmelighet for sønnen selv, faren, moren og kretsen rundt, sånn sett kan man altså diskutere hvor hemmelig han egentlig er - men det er ikke the point her - for pointet kommer nå:

"Ifølge den danske avisen (BT, red.anm.) har de to kontakt den dag i dag."

Fantastisk, spør du meg. At far og sønn har kontakt etter alle disse årene.

Mens vi venter på Brannmann Sam

Her om dagen fant jeg et aldeles nifst brev i postkassen. Det hadde ikke vindu, og det var ikke fra skattemyndighetene eller en aktør i inkassomarkedet. Ikke var det rosa, parfymert og stilet til Gemalen heller.

Nei. Brevet var fra brannvesenet. Brannmann Sam (tror jeg?) vil komme på besøk, sier han, til oss. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig trivelig å få en stram brannmann på døra. Under andre omstendigheter kunne det vært riktig utrivelig også, men det er ikke det jeg skal blogge om i dag. Bare så det er sagt.

Brannmann Sam vil ha tilsyn hos oss, sier han. Han vil kontrollere hvorvidt vi er beredt hvis det skulle begynne å brenne. I utgangspunktet synes jeg det er riktig omtenksomt av ham, men nifst også. Det er nemlig jeg som må ta meg av Brannmann Sam. Gemalen ligger og dupper i Den blå lagune på Island når Brannmann Sam kommer.

I brevet ber Sam meg om å sette av to timer. Han er vennlig nok til å gi meg et hint om hva han forventer at jeg skal vite/kunne/ha tenkt på sånn i forkant, så nå tenker og tenker jeg. Tross alt skal han lage en rapport etterpå.

Det med røykvarslere er lett som en plett. Jeg har med selvsyn sett at vi har mange sånne, og de er ifølge Gemalen seriekoblet. I tillegg er de koblet direkte til brannvesenet, og det må jo være bra. Jeg har hørt at batteriene skal sjekkes jevnlig, og det forutsetter jeg at blir gjort (av Gemalen).

Det finnes min santen slokkemidler i huset også, jeg kan på stående fot gjøre rede for to brannslokkeapparater (heter det det?). Det ene bor i klesskapet mitt, bak bunaden, det andre står på vaskerommet.

Kan jeg bruke slokkemidlene? Øh. Jeg er litt usikker, om sant skal sies. Jeg tror det er noe med en splint og et klembart håndtak. Jeg skal lese litt på bruksanvisningen på apparatet i kveld (jeg vet jo at det kan være for seint (og for hektisk) ved en seinere anledning).

Det er litt pinlig at jeg ikke husker sikkert hvordan jeg skal slokke en brann. Tross alt har jeg gjennomført, og bestått, sikkerhetskurset for offshoreindustrien. Jeg besto repetisjonskurset også, fire år seinere. Men så ble jeg gravid, og så gikk kurset ut på dato. Shit happens.

Så var det det med rømningsveiene. Brannmann Sam lurer på om de er tilfredsstillende. La meg si det sånn: rømningsveiene er atskilling mer tilfredsstillende i dag enn i går, for nå har Gemalen kjøpt og montert brannstige. Ikke spør meg om hvorfor det ikke er blitt gjort før. Jeg er flau og skamfull.

Siste punkt på lista er rutiner for en eventuell nødsituasjon. Per nå har vi ingen rutiner, men vi skal få laget oss noen i kveld, før Gemalen forlater landet. Og så er det bare å krysse fingrene, og oppfordre dere i støttegruppa til å gjøre det samme.

Vannkopper

Våren er kommet, og med våren kom Vannkoppene til vår vesale heim. Vi kunne vært verre rammet, jeg ser det, Vannkopper er til å (over)leve med. Særlig så lenge vi bare har ett offer (de to største har hatt -koppene før).

Vilhellerikke er frisk som en vesel, hvis man da ser bort fra de sytten blemmene på høyre lår/legg/skinke. Faktisk er hun ved så god helse at jeg har lurt på om vi er blitt lurt og at hun slettes ikke har Vannkopper i det heletatt.

Det hadde jo vært litt dumt. Jeg mener - tenk hvis vi har utøvd den pålagte ukelange vannkoppekarantene fra barnehagen med utgangspunkt i feil diagnose! Huff huff.

Barnet er som sagt ved god helse, rent generelt, og det gjør dagene noe travle for Mor. Mellom oss sagt mener jeg at syke barn godt kan oppføre seg som syke barn, de kan ha litt feber, være litt slakke i strikken og litt ekstra kosete.

Er man syk, får man være syk, mener jeg. Hva er poenget hvis ikke?

Korkje daud eller forderva...

...eller død eller fordervet, som det heter på boklig mål. Jeg har bare vært avlogget i et par ukers tid - for å bevise for meg selv (og en tvilende/tvilsom gemal) at det er mulig.

Jeg synes det er naturlig å snøre inn tråden fra mitt forrige innlegg. Det omhandlet diskrete hint om bergljotske bursdagsbegjær. Hintene gikk ikke inn - trolig fordi Gemalen ikke leser Bergljot-bloggen. Dersom dette medfører riktighet, vet han fortsatt ikke at Bergljot har hatt vaskedame i to måneder - men det er en digresjon. For all del.

Ja, Bergljot er blitt 42. Det er ille i seg selv, men natuligvis skjedde det mye som var verre den 11. mars. I Japan, for eksempel. Så jeg skal på ingen måte sutre, jeg vil heller oppfordre alle til å yte sin skjerv for å hjelpe ofrene.

Selv om man ikke får natte over på hotell eller bøtte cocktails på natteklubb når man blir toogførti, så kan man få andre gilde ting. Jeg, for eksempel, fikk trimsko fra HH og superundertøy og pilatesball av Gemalen. Dessuten fikk jeg den prisbelønte DVD-en Flat mage nå - starring SATS-Camilla, som ifølge seg selv er en av Norges beste personlige trenere.

Jeg tror det er for seint for meg å flate ut magen, så det kan tenkes at DVD-en ender som gibort her i bloggen. Det må jo være håp for noen av dere andre.

Å så kjekt det var å blogge igjen. Det blir neppe fjorten dager til neste gang.

Bursdager. Og et aldri så lite hint til noen

...ikke et vondt ord om menn generelt eller Sønnen spesielt. Men jeg må si jeg er glad for at jeg slipper unna med én guttebursdag per år.

Når man gjennomsukrer elleve sju-åtte-åringer og slipper dem løs i heimen, da vet man hva man får.

Selv om jeg utad tar avstand fra utflagging av bursdager (til diverse lekeland, Mac Donald's og andre korrumperte steder) - så må jeg si at jeg langt, langt inni meg forstår dem som velger denne løsningen. Mellom oss sagt, selvsagt.

Og det leder meg til det egentlige poenget for Dagens tekst:

Når det gjelder utflagging av 42-årsdager, for eksempel, må jeg si at jeg er direkte positiv. Så hvis noen vil ta meg med ut for å spise - og kanskje til og med danse (og drikke) - da er jeg med. Jeg tillater meg å nevne at Bergljots nært forestående åremålsdag i år sammenfaller med lønningsdag - så her er det bare å kjøre på.

Jeg er også positiv til hotell, hvis noen lurer på det.

Knivskarpe betraktninger fra VM

(Bergljot kjører bil og hører på radio. Siden Bergljot er litt gammel, går det i NRK. Og på NRK går det - ta da - i ski-VM. Det skal prøvehoppes i Midtstubakken, og det blåser stikker og strå fra fjernt og nært. Tåke er det visst også.)

Reporteren: (Henrykt til en prøvehopper) "Jeg kjenner høydeskrekken setter inn. Jeg skjønner ikke at du tør dette her...!"

Prøvehopperen: (Jovialt) "Hø hø. Vi skihoppere er jo ikke akkurat de smarteste knivene i skuffen...!"

Sånn kan det sikkert også sies. Og så skal jeg ikke si noe mer om den saken.

Hilsen Bergljot, som ynskjer alle ein god meisterskap.

Jeg simpelthen nekter å tro det.

Troika er sunt, mener ernæringsfysiologene. Og det er ikke det at jeg ikke spiser Troika når jeg kommer over det, det er bare det at det ikke er poenget her.

Hvordan kan det ha seg at Stratos bare får to av seks poeng??? Hvordan har de der ekspertene kommet fram til det? Stratos er jo bare luft, jo. Ingen blir tjukke av luft. Ingen får hull i tennene av luft heller.

Som odelsjente er jeg dessuten nødt til å holde meg til den sjokoladen som holder seg med de peneste kuene. Sånn er det bare.

(Bildet har jeg tjuvlånt av Nidar. Jeg vil tro det er greit, siden dette er et reinhekla reklameinnlegg.)