Flaue-Bergjlot vil gjerne si at...

...dere som har ventet i 13 måneder på Pay it forward-gaver fra denne kanten, snart kan vente dere å få noe snart. Altså. Gavene er i hus, konvoluttene er knabbet på jobben, jobblogoene er teipet over og navnene er påskrevet.

Nå skal jeg bare pakke pent inn, skrive kort (eller i verste fall post it-lapp) og få i posten. Unnskyld at dette har tatt så lang tid, Silje, Hege og Liv Astrid!

Puh. Nå er jeg visst i ferd med å avslutte enda en uavsluttet gestalt.

Det kunne så absolutt ha vært verre

Det finnes ting som er verre enn å måtte handle seg vaskemaskin fordi den gamle plutselig bestemmer seg for å dø.

Det finnes ting som er verre enn å måtte shoppe vaskemaskin med kredittkort, fordi det uventede dødsfallet skjer på tampen av fellesferien, og fordi feriepengene er brukt til andre ting.

Det absolutt verste er, i denne sammenhengen, å ha tre småunger, men ingen vaskemaskin. Fy flate for et liv det måtte ha vært i lengden.

Hilsen Bergljot, som p.t. vasker klær på legd hos naboene.

Angry birds

Jeg skulle aldri ha lastet ned det der teite spillet på mobilen. Iallfall ikke i to versjoner. Nå spiller jeg i et kjør, i smug. Mens jeg refser Sønn og Mann når jeg mener at det spilles for mye dataspill, plaffer jeg selv ned fuglebur.

Ikke for å knerte fuglene, altså, men for å sette dem fri. De sitter i bur, stakkars små, og det er jo ikke noe gøy for dem. Så jeg fyrer opp mitt lille mobile, digitale armbrøst, en slags kjempesprettert, og dundrer i vei.

Jeg burde nok ha blitt ornitolog, kjenner jeg. Eller jeger. Andre fuglefrelste der ute?

Dagens kompliment

Jeg får altfor få komplimenter, synes jeg. Jeg har mange fine sider, både foran og bak og andre steder, som kunne ha fått mer hederlig omtale. Gemalen er gjort oppmerksom på dette, uten at dette så langt har medført handling.

Komplimenter av typen jeg mottok i dag, riktig nok fra Datter (3,5), vil jeg imidlertid ha meg frabedt:

"Mamma, du har rar tissefant."

"Pøsj," sa jeg, litt snurt, "det har jeg slettes ikke."

"Jo, mamma."

Selv om hun selvsagt er helt på viddene, håper jeg hun holder betraktningene sine for seg selv. jeg vil nødig at hun deler dette med ungene i barnehagen, for å si det sånn.

God helg, ladies. Med eller uten...

Dumme, dumme Blogger. Og IKEA.

OK, greit nok at jeg tok meg en ikke annonsert bloggpause, det var ikke bra. Men Blogger trenger ikke å kødde med meg for det. Ikke får jeg hurtigredigeringsfunksjonen til å fungere lenger, det er annoying. Enda verre er det at han der Blogger driver og hiver meg ut hele tiden.

Jeg logger meg på - og Blogger kaster meg ut. Det betyr blant annet at jeg må kommentere som anonym i andre blogger, og det er altså ikke sånn jeg synes det skal være. Og så er det bare styr med linjeskiftene. Når jeg vil ha et lite avsnitt med luft, sånn som jeg liker det, kommer det et digert et i stedet. Riktig irriterende.

Iallfall trenger jeg ikke noe mer styr på en dag som denne. Jeg har hatt en hel flokk med høner å pukke med IKEA den siste tiden, jeg har nemlig måttet reklamere på noen kjøkkendører og en front til en integrert oppvaskmaskin. Og for så vidt også noen dingsebomser inni oppvaskmaskinen, de som gjør at det går an å dra kurven inn og ut på skinnene, vet dere.

For så vidt gikk det greit å få byttet skapdørene og fronten, selv uten kvittering. Ti års garanti er bra. Men jeg synes jo at det er litt dumt når malinga på dørene begynner å boble og flasse av etter halvannet år. Og så synes jeg at det er noe bortkastet å måtte bruke en dag på å dra til IKEA, stå i kø i reklamasjonsavdelingen og omsider få byttet dørene inn i et gavekort.

(Jeg vet ikke om jeg orker å nevne det en gang, men på stedet måtte jeg skru av en hel haug med skuer og pakninger på den defekte oppvaskmaskinfronten. Slikt følger nemlig med maskinen, og ikke IKEA-fronten. Jeg ba tynt om å få den ødelagte fronten med meg hjem, sånn at Gemalen kunne se hvor de ulike skruene skulle plasseres på den nye fronten, men ikke tale om! Den ødelagte fronten måtte de ha inn.)

Gavekortet skal så medbringes til IKEAs kjøkkendepartement, man må nemlig dit for å få printet ut den nye bestillingen på de nye dørene som altså skal erstatte de gamle. Labbe labbe labbe. Langt å gå, naturligvis. Bergljot følger pilene og finner fram. Både til kjøkkendepartementet og så videre til kassen. Der venter, tro det eller ei, enda mer kø. Bergljot betaler med gavekortet og legger i vei, per bil, til IKEAs lager.

Lageret ligger en kilometer og to fra butikken. Jeg har aldri vært der alene før, for kjøkkendelbyttingsaktiviteter ligger normalt under Gemalens virkefelt. Nå ja, jeg finner fram, jeg får levert inn bestillingen, jeg finner meg ei tralle og jeg finner til og med greiene jeg skulle ha med meg. Alt blir fraktet hjem til residensen, og alt er vel så langt. Men det tar altså sin tid, for å si det forsiktig.

Vel hjemme ringer jeg Whirlpool for å bestille dingsbomsene til inni oppvaskmaskina. Jeg snakker med lagermannen, og han lover å sende dem i posten. Ja altså, han har dem ikke på lager nå, men jeg får dem om fire til seks dager. Det går fire til seks dager - men ingen dingser kommer. Jeg ringer og kjefter etter to uker, og de lover å sende greiene dagen derpå.

Og det gjør de. Men de sender dessverre feil deler, og da er jo jeg like langt. Derfor er jeg ganske brysk når jeg ringer på ny, i dag.

"Øh, er det feil deler, ja, huff. Men det er de der som pleier å ryke, de andre pleier vi aldri å levere," snøvler mannen på lageret, som anbefaler meg å beholde de delene jeg ikke trenger.

"Du kommer til å få bruk for dem. Og dessverre har vi ikke de delene du egentlig skal ha på lager, så det vil nok gå litt tid før du får dem...".

"Jeg har ventet i to uker på de delene jeg skulle ha innen fire til seks dager. Hvis jeg skal vente to uker til, bli jeg alvorlig sur. Dessuten er dette egentlig en reklamasjonssak, det er bare det at jeg ikke finner kvitteringen," gneldrer jeg.

"Ja ja. Det har ikke noe med meg å gjørra. Jeg bare selger delene, jeg. Og så har det vært ferie her, og det har gått litt over stokk og stein. Men jeg skjønner jo at du har fått feil deler, så jeg skal sende deg noen gratis. Så får jeg heller få kjeft," sukker lagermannen.

Tro om det ordner seg nå? Kanskje jeg får de dingsene jeg trenger. Og kanskje kommer sjablongen som skal legges oppå fronten til oppvaskmaskina, den som viser hvor skruene og muttrene og pakningene skal plasseres. Whirlpool har iallfall sagt at de har tenkt å sende meg en sånn en.

Lurer på om noen har giddet å lese hele dette langstrakte innlegget helt ned, det tviler jeg vel egentlig på, gjesp. Men det var godt å få det ut. Alltid fint å kunne dele.

Gaver det lukter svidd av

To innlegg på en dag, etter fire i tystnad? Hvorfor ikke det, liksom.

Twinsa til bror min, Påskeharen, runder to år til helga. Hipp hipp hurra! Foreldrene ønsker seg, på vegne av barna, a)litteratur eller b) ullundertøy (!). Helt sant (for noen kjipe foreldre!).

Snille tante Bergljot kommer trolig til å lande på enten

a) Fisherprice-faenskap med mye skingrende lyd
b) slagverk
c) Bratz-og barbiedukker m/assessoarer
d) fingermaling
e) glitterlim
f) all slags annen lim og maling
g) tusjer!
h) Drømmehagen på dvd, special edition
i) blåseinstrumenter, alle typer (come on, foreldrene er musikere!)
j) sverd, skjold, håndvåpen og lignende (faren hadde en preferanse for slikt i veldig ung alder)
k) andre kåbbåi- og indianereffekter
l) alle slags leker med mange deler, og som kun fungerer når alle delene er å oppdrive samtidig
m) hetterotter (moahahahaha)
n) bankebrett og annet verktøy
o) en pakning med en million trepinner som vissnok skal kunne brukes til tårnbygging
p) enda mer fingermaling
q) alt annet som enten lager farge, lyd, kliss eller rot

Uansett er det vel ikke en ullongs i sikte nå under sommersalget, så det er viktig å ha gode alternativer. Ikke sant?

Hark hark

Dette er et (fåfengt?) forsøk på å riste liv i en halvdød blogg som muligens ikke lenger har noen lesere. Men altså, vi prøver! Jeg forsvant i vår engang, ser jeg, uten at det egentlig var helt meningen. Hadde det vært meningen, hadde jeg sikkert erklært bloggpause. Det er det redelige bloggere gjør. De melder seg ikke bare ut - ikke sant?

Vel. Inspirasjonen glapp, jeg hadde ikke noe særlig å formidle. Jeg er ærlig talt ikke sikker på om jeg har så mye å formidle nå heller, men jeg har i det minste lyst til å skrive igjen. Det er vel en slags begynnelse?

For å ta en kort oppsummering: Det meste er som før i Bergljot-heimen. Ingen flere unger (dessverre), ingen flere ektemenn (en er i grunnen nok), ikke mer penger (dessverre).

Sommeren har ikke vært blant de lystigste, den snille svigerfaren min døde i juli. Han hadde hatt kreft lenge, og vi visste at det var den veien det ville gå - men det er veldig, veldig trist likevel. I løpet av åtte måneder har ungene mistet begge bestefedrene sine. Ingenting blir helt det samme som før.

Og på toppen av det hele får alle naboene mine beibi, unntatt meg, og det er selvsagt veldig utrettferdig. (Mellom oss sagt er jeg litt lettet også. Det har sine fordeler å ikke ha beibi). men altså, siden jeg ikke skal få beibi, har jeg fått meg katt! Til og med rasekatt! En slamp av en Maine Coon gutt, vill, vakker og svart.

Jeg har alltid trodd at det var noe nobelt og verdig over rasekatter. Det er helt feil. Min yngste sønn både klorer og biter, han kvesser klørne på sofaen og han velter orkideer når han er på fluejakt. Han hopper oppi kjøkkenvasken for å drikke, og han labber rundt på benken etterpå sånn at det er spor overalt. Og han eter abslolutt alt. Slåss gjør han også; det kostet meg 800 kroner hos veterinæren i forrige uke.

Men han er verd alt det der. Fytti katta. Og over og ut for denne gang.