torsdag 31. januar 2013

Husmorsysler til å daue av og noen bekymringer

Siden jeg nå skal flytte, og siden huset mitt skal selges (sukk), er jeg i en trasig porteføljegjennomgangsfase. Jeg spar meg gjennom skuffer og skap, rydder, kaster, banner, vasker, banner og kaster litt til. Bildet viser utsikten fra loftstua mi i finvær - nå er det dessverre ikke finvær, bare regn og grått.

Jeg liker det ikke. Ikke liker jeg at det fine huset mitt snart ikke er mitt lenger, og ikke liker jeg å måtte ta stilling til hva som skal gjøres med løsøret i hjemmet. Vaskerommet er presentabelt nå, og det samme er halve kjøkkenet. Gjett om jeg angrer på at jeg tok litt lett på (eller mer presist, droppet) skapvasken til jul!

Fredag kommer interiørekspertdamen for å vurdere og tipse om hva som kan gjøres for å fiffe opp inntrykket. Det resulterer antakelig i  at noen (jeg) må handle planter, duftlys og myke håndklær - og at noen (jeg) må finne en løsning for fjerning av ukurant nips. Bottom line er at det skal se ut som om det bor skikkelige folk i villaen.

I dag må jeg gjennomgå soverommene til avkommet. Det blir ikke bitten morsomt, særlig ser jeg mørkt på å begynne å omstrukturere på Sønnens legokonstruksjoner (som jeg vurdere å støvsuge i sin helhet) og yngstedatterens klesskap. Vilhellerikke bytter antrekk nitten ganger til dagen, og skapet hennes ser ut deretter. Sukk.

Uteområdene og garasjen orker jeg ikke engang å tenke på. Det får han andre ta seg av. Antar at fotografen kommer i neste uke, så mye må være gjort til da. Og så blir det vel visning et par uker etterpå det igjen, og da må iallfall mye være gjort.

Skulle ønske noen kunne legge meg i kunstig koma fram til sommeren. Uææææh.



10 kommentarer:

Siri sa...

Jeg føler så inderlig med deg - på så mange nivå.
Det går over. Gnagsårplaster og sjokolade hjelper på veldig mye.
Ok, kanskje ikke dette, men likevel.

hege sa...

Huff! Ingen lystig situasjon, dette her. Jeg har jo vært litt involvert i prosessen med å pakke bort et helt liv de siste ukene. Det er både tøft og trist, naturlig nok. I ditt tilfelle pakker du bort ett kapittel av livet ditt og gjør det klar til det neste. Det er egentlig ganske spennende! Men det er lov å synes at det er trist og traurig fordet!!

Det er mulig du bør finne opp en enorm støvsuger som du bare kan støvsuge opp alt du ikke orker å rydde opp i med...

Jeg grøsser med tanken på hvordan det ville være å ta fatt på en opprydning her, til tross for at jeg føler at jeg ikke gjør noe annet enn å rydde... Revisoren sa her om dagen at dersom vi skulle selge huset skulle vi forlange 10 millioner for det - eller 9 millioner MED innbo...

Masse lykke til!

hege sa...

Du bør forresten belønne deg selv med noe godt underveis!

Bergljot sa...

Så snille dere er. Nå har jeg sutret litt til omgivelsene og blitt tilgodesett med ei flaske hvitløs med skrukork. Tror det kan hjelpe på verste.

Anonym sa...

Kan ikke si at jeg misunner deg, altså.
Er faktisk strålende fornøyd med at flyttetanker fremdeles er fylt med grøss og gru.

Lykke til!

Shy sa...

Eit himla arbeid du er midt oppi....ønsker deg lykke til! -.og la han andre ta garasjen!!

MammaMy sa...

Snille deg, sikkert ikkje kjekt å vera i dine sko akkurat nå... Håpar alt går seg til, til det beste, etterkvart.
(Alt er ein overgang, sa reven, då han blei flådd) ;)

Livet i Casa Didriksen sa...

Bortsett fra at vi fortsatt holder sammen, gikk vi igjennom dette for nøyaktig et år siden. Visning med alt det fører med er et helvete rett og slett! Medfølelse sendes din vei!

ritasc sa...

UUUPS ! lenge siden jeg har vært her hos de, og her har det skjedd saker og ting ! jeg misunner deg ikke,det må jeg bare si ! det er jo en kjempejobb å rydde ut av et helt hus, og så skal du vel ta deg av dine skjønne små samtidig . håper leiligheten fungerer nå, og at du kan dusje stående og i masse varmt deilig vann. før du setter deg foran tv'n og zapper mellom mange kanaler----mens du med den andre hånden følger internettlivet. godt du har galgenhumor. håper du har venner til hjelp og trøst. klem fra Våland

Bergljot sa...

Kjære alle dere som orker å lese disse sutreinnleggene mine. Takk for trøst og omtanke og fine ord!