Jeg synes ikke Dorthe-genseren er noe fin

Er jeg den eneste i hele verden som egentlig ikke synes Dorthe Skappel-genseren er noe særlig fin...? Jeg synes den er slaurete, hårete og uformelig, og at den minner veldig mye om det jeg iførte meg på 1980-tallet.

Okei, den er både lett- og kjappstrikket, og det er veldig fint at flere fatter interesse for strikkekunsten. Men å betale 800 kroner bare for Dorthe-garn og -mønster - det er heftig. Synes jeg.

Jeg har ennå ikke møtt noen som er enige med meg i dette anliggendet, så det er mulig at det er jeg som har en noe tvilsom smak. Men egentlig tror jeg vel egentlig ikke det.

Jeg burde ha illustrert denne posten med et bilde, men det får holde med en lenke til dere som er enda mer ute enn meg (les: ikke har fått med deg hva alle går i nå om dagen).

Det var vel egentlig det.

Bare litt om fliser

Gulvfliser har sin pris. Også etter at de er kjøpt og lagt. Jeg fører ikke akkurat regnskap med hva som er gått tapt i flisene i løpet av de siste fire årene - for det meste er det glass og kopper. Og en Nintendo DS.

Men sørgelige saker har skjedd den siste tiden. Ikke bare har mobilen min latt seg knuse på badegulvet. Den virker, men den er såpass funksjonshemmet at det nok bare er snakk om tid. Enda verre er det at sminkepungen min tok samme veien. Det resulterte i mye pulverisert Dior og Chanel. For svarte.

Det aller, aller verste er at det er jeg som er ansvarlig for disse massive ødeleggelsene. Og da begynner jeg å lure - er det fordi jeg er nærsynt? Generelt slepphendt? Begynnende giktisk? Er jeg svak i fingrene - eller er jeg bare generelt ukonsentrert?

Hm. Godt det finnes mer øyenskygge i butikken. Og at mobilen egentlig tilhører jobben (les: skattebetalerne).

Diverse lodd her i livet

Okei. Jeg har tre unger. Nummer en spiller fotball, nummer to håndball og nummer tre er ivrig medvirkende i barneidretten i IL Havdur. Utelukkende positivt, det meste av året.

Men altså. Når loddbøkene hagler inn, da sliter vi. Hver unge, ja femåringen også, utrustes med to loddbøker til det storslagne julelotteriet.

Hver bok representerer 100 lodd a`NOK 2,- per stk. Seks bøker blir, la meg se, 600 lodd. De skal selges i løpet av en uke - og de skal selges i et nabolag der alle ungene er med i det samme idrettslaget.

Vi handler av alle, så sant vi har tilgjengelig kapital. Det tror jeg de fleste rundt oss gjor også. Men det er klart, når loddselger nummer ørten dinger på midt i legginga, er det ikke alltid like stas.

Min unge nummer en er ikke noen ivrig selger, han må trues ut, med stikkvåpen, dagen før bøkene skal leveres inn. Dette resulterer til tider i at de foresatte må kjøpe restopplaget. Unger nummer to og tre er er lettere å motivere.

Men det har sine ulemper det også. Nummer to var så heldig å få en påskjønnelse etter å ha solgt ut sine to bøker i ekspressfart. Hva premien er? Hold dere fast: Enda en loddbok - og så er hun med i trekningen av et gavekort.

Hurra hurra, og sånn går nå dagene.

Jeg har sluttet å drikke

Fra og  med i dag er jeg avholds. I første omgang på kaffe. Måtehold er ikke min greie, og det er bare å innse at kaffen ikke er magens beste venn. Nå skal jeg supe urtete og koffeinfrie varianter. Magen blir nok glad, men hodet blir nok aldri helt det samme.

Skjønt, det er vel egentlig lenge siden hodet fungerte også. Vi har bare ikke så store forventninger når vi er et stykke oppi førtiåra.

Når jeg er ferdigsluttet med kaffen og abstinensene har roet seg, skal jeg slutte med punsj. Aller former for punsj skal jeg slutte med, iallfall de jeg ikke har blandet selv og følgelig ikke er sikker på sammensetningen av.

Det er lett å la seg lure av farge og flytende frukt. Aner du at du blir svimmel etter første kopp, da blir du sannsynligvis enda svimlere etter tre. Så ikke drikk tre, det er det ikke verd. Ikke bra for magen i det heletatt.

Jeg tror ellers at jeg skal slutte og drikke  appelsinjuice. En kollega påstår at det er gresselig sterkt for magen det også, og siden jeg skal slutte å knaske jern også, trenger jeg jo ikke appelsinjuice for at kroppen skal ta opp jernet. Jeg skal ikke sette ord på hva jern gjør for magen.

Det er mulig jeg også skal slutte å drikke vin, etterhvert, men det haster ikke så veldig nå som jeg vet at allergimedisiner kurerer alle former for vinrelatert gruff. Med mindre vinen er inntatt i kombinasjon med punsj, for da er det gudbedremeg ingenting som hjelper.

Hm, hva er det da igjen å drikke? Søt te skal fortsatt gå bra. Og vann. Brus har jeg alt sluttet med, bortsett fra i etterkant av punsj, og da som medisin. Saft drikker jeg ikke, og vodka drikker jeg nesten bare i Litauen.

Vann, te og vodka & vin unntaksvis. Og lettmelk. Alt blir nok meget bedre fra nå av.

Betraktninger om opprinnelse

Av og til er det artig å være flue på veggen på bakerste benk - og av og til er det helt greit å slippe å involvere seg for å rydde opp i misforståelser eller unøyaktigheter. Følgende samtale fant sted i baksetet på bilen min her om dagen:

Datter (7): Jeg er glad jeg ikke har ligget inni et egg, sånn som kyllingene.
Venninne (7): Men det har du, for det har alle!
Datter (7): Nei, for vi har vært inni et frø da vi var små.
Venninne (7): Vi var frø, vi var ikke inni dem.

Det aner meg at Venninne (7) har mer detaljkunnskap om forplantningens viderverdigheter enn Datter (7) - men det er helt greit for meg, inntil videre.

Men vi blir nok snart tatt på senga igjen av NRK Super, som rett som det er begår seksualundervisning når man minst venter det. Sist med "sauen Ulrik (som vitterlig må ha vært en vær, men NRK bryr seg ikke om slikt, jf. Sauen Shaun), som viste hva han var god for" i beste sendetid, nærmest i close-up og slow motion.

Ulrik kunne sine saker bra, det skal han ha.

Ønsker alle en god helg, enten det skal forplantes eller ikke.

Jeg er ikke Viggo Venneløs, nei

Iallfall ikke på Endomondo.

Hva Endomondo er for noe? Tja. Det er en sånn app du laster ned i telefonen din. Den er veldig kjekk å ha hvis du er for dum til å bruke pulsklokke med GPS under fysisk fostring, for den registrer hvor langt og hvor fort du for eksempel løper. Men helt uten puls altså.

Trimmen din hopper rett over fra telefonen til pc-en, så får du logget alt du begår av den slags. De som ikke har sans for diskresjon, sørger for at veggen og alle de 3000 nærmeste vennene på Facebook også får vite om den begåtte mosjonen - men der er ikke jeg. Det får være grenser, trening er en privatsak, ikke noe man flæsjer med.

Men poenget, altså: Man kan få venner på Endomondo, har det vist seg. Jeg for min del har funnet noen jeg kjenner eller kjenner til, og så kommenterer og "like-er" vi litt på løpeturene til hverandre og sånn. Riktig koselig er det.

Men! Det er altså noen som finner meg også. Og som vil være vennlige med meg, selv om de overhodet ikke kjenner meg. Det nærmest hagler inn med forespørsler, og sosialdemokratisk som jeg er, aksepterer jeg alle. Jeg har Endomondo-venner i Danmark, Spania, Italia, Chile, USA, Sør-Afrika - og så i Sør-Korea, da.

Med unntak av min venn i Sør-Korea (som heter Trine og som drifter Bonka Rakka-bloggen), dreier det seg bare om herrebekjentskaper, det må innrømmes - og de trener på alt mulig rart. Og så er de i passende alder, dvs. fra 25 til 50. Noen har til og med valgt seg profilbilder der de poserer i bar overkropp !?. Det har altså ikke jeg, bare så det er sagt!

Det er fint og flott med treningskamerater. Så hvis noen vil være venn med meg på Endomondo, er det bare å kjøre på, uansett sportsgren eller antrekk. Hirr hirr.

Og så litt om doer og den slags

Nå skal vi snakke litt om nymotens toaletter. Som alle sikkert vet, er Bergljot ansatt i Staten, den norske. For et par år siden flyttet vi inn i nye lokaler og öppna landskap. Eller, de fleste her grein seg til cellekontor - det får være grenser for samhandling.

Det mest oppsiktsvekkende med dette stedet, er toalettene. De holder nemlig japansk standard, og jeg vedder på at nesten ingen her har tatt sjansen på å teste ut funksjonaliteten. For visst har vi vannknapp på veggen - men det er så mye mer!

For det første er setet oppvarmet. I det du setter deg begynner trøskeverket å dure, jeg vet egentlig ikke hvorfor, og så kommer lunken på. I starten trodde jeg det var overskuddsvarme fra personen som hadde vært der før meg, men det er det altså ikke. Alltid godt å få litt lunk i stussen uansett.

Vi hopper elegant over alt som kan skje,og skjer, etter at man har rigget seg til - for det er etterpå moroa begynner. På høyre siden er det nemlig et artig panel der du kan velge hvordan du vil avslutte ærendet ditt.

Du har for eksempel standard flush, den fungerer omtrent som en bilvaskeautomat (uten børster). Full spylings i hekken & tilgrensende herligheter. Det finnes også en knapp for feminine flush (!), den sikter antakelig i en litt annen retning, men det er jeg ikke sikker på, for jeg har ikke våget å teste.

Vannet er selvsagt behagelig temperert, så man kan gå ut fra at det ikke hentes fra klosettskålen. Det synes jeg er litt viktig.

Etter flush, kan du velge føn. Hva er vel bedre enn litt frisk bris oppi der? Ja, det finnes flere føneprogram, har jeg lagt merke til. Sikkert bare vindstyrken som varierer, eller kanskje tempen. Hvem vet.

Du kan i grunnen la deg skylle og føne til krampa tar deg, du trykker bare på stoppknappen når det er nok. Veldig praktisk.

Det sykeste er likevel at doen har fjernkontroll (se bildebevis). Tenk det, dere. Lurer på om den virker fra utsiden? Moahahaha.

Sjokkbeskjed (sterk lesning)

Hva gjør man når sjefen plutselig tar kontakt og minner en om at en har forskrekkelig mye ferie til gode, og nærmest pålegger en å ta den ut - prompte? Man vet jo ikke nødvendigvis om dette, hvis man da ikke er et sånt petimeter som følger med på alt.

Bergljot har nå tatt seg turen innom programvaren som heter Tidbank. Der er det altså en knapp som heter Saldo - og der står det at Bergljot har 35 - TRETTIFEM - feriedager til gode som Bergljot ikke visste om.

Er det mulig, lurer kanskje du. Tro meg, det er det. Forklaringen er overføringer fra tidligere år og diverse - og litt dårlig oversikt.

Nå tror jeg at jeg går hjem - og at jeg blir der fram til jul. Med lønn. (Hvis ikke noen vil ha meg med på ferie, da). Hei, hvor det går.

Og helgen nærmer seg på stormskritt

Noen har kanskje fått meg seg at jeg har forpliktet meg til å løpe halvmaraton i helgen. Noen har kanskje også fått meg seg at den velsignede ankelen min hovnet opp, og at jeg derfor slipper. He he. (Og mine tanker går til dem som ikke er fullt så heldige, stakkars. Drittvær blir det også.)

Nu vel, det blir ikke akkurat noe slaraffenliv for Bergljot uansett denne helgen. Lørdagen er det åpen dag på skolen m/obligatorisk frammøte - og gjett hva, det blir drittvær der også. Søndag skal jeg på korkonsert på bedehuset med min yngste datter, før det blir tur i skauen med klassen til min eldste datter (og ja, det er varslet drittvær).

Innimellom skal jeg altså jogge i solidaritet med alle dem som risikerer liv og helse i samband med Tresjøersløpet - og så skal jeg pimpe vin. Den siste delen blir iallfall bra, for den er så utrolig lite væravhengig. Å ja da.