Singellivets utfordringer. Og Snille Venninner

Gårsdagen var av det bisarre slaget. Jeg hadde bursdag, og den var lenge forholdsvis kjip. Ikke bare hadde jeg ikke sovet (rasende god setningsoppbygging); jeg hadde også hatt en større trefning med en viss person som er under utfasing.

Men man samler seg etter beste evne, tar med seg alle sine år og går videre. Jeg, for min del, gikk på foreldrekonferanser med mine to eldste. Det gikk etter måten godt, ifølge skoleverket er begge to fortsatt etter måten velfungerende. Humøret steg flere grader etter dette!

Det varte sånn om lag til parkeringsplassen, for der stod Mors lille røde med flatt dekk. Dette markerte faktisk den første tekniske utfordringen (okei da, problemet) siden singellivet oppstod. Flate dekk har tradisjonelt sett ikke hørt til under mitt ansvarsområde.

Det endte med at jeg måtte ringe eksen etter assistanse, ydmykende nok. Han fant både reservehjulet jeg ikke visste jeg hadde, tilhørende jekk og gangbart verktøy. Det er mulig jeg ikke framstod som veldig takknemlig der og da - men jeg var det altså inni meg. Så er det sagt.

Ekstrahjul er ikke som andre hjul. Mitt ser ut som et trillebårhjul, veldig tynt, gult og rart. Det harmonerer veldig dårlig med de andre feite sportsdekkene på Mazdaratien, for å si det sånn. Dette var ærlig talt hovedgrunnen til at jeg alt ti på åtte i dag sto og skrapte på døra på et verksted for å få lappet sjefdekket. Forfengelighetsgrunner.

Men litt mer om i går. Grunnet eksisterende turbulens i livet som sådan, var det ikke lagt opp til feiring. Det var ikke blitt baket kake, og det var ikke forventet mottak av gaver. Men så kom det forsyne meg en gjeng med Snille Venninner likevel - med kake og roser og det hele! Og stjerneskudd!

Bergljot ble aldeles tatt på sengen, og hadde hun vært iført mascara, hadde denne vært å finne langt nedover genseren. Snille Venninner er en uvurderlig ressurs når ting går trått. Faktisk. Ingenting slår Snille Venninner.

Det skal iallfall jeg huske å være hvis noen jeg bryr meg om skulle havne i uføre; jeg skal være Snill Venninne.

Ja.