Når nettene blir lange...

...blir Bergljot både frustrert, småpsykotisk og svart under øynene. Men lunta påvirkes ikke, lunte har jeg jo ikke i utgangspunktet. Heldige meg.

Det er ikke så mye spennende å ta seg til på nettene i Bergljot-heimen. Man kan jo alltids tenke kjipe tanker, og det gjør man også innimellom - og man kan spille Wordfeud, til et visst punkt. Dessverre flater de fleste motspillerne mine ut ikke så lenge etter midnatt.

Selvsagt kan man invitere noen til en random runde - men det har jeg ymse opplevelser med. Du vet liksom aldri hva du får midt på natta, når det bare er tilgang på løgnaser, skiftarbeidere og søvnløse.

I natt spilte jeg AE jewels, et tidtrøyttespill som ikke krever mye av intellektet. Og så så jeg film på Netflix på mobilen. En grusomt trist film om to med kreft som ble kjærester og døde, Love in Manhattan mener jeg den heter. Snufs.

Jeg ser mye sippefilm for tiden, jeg innrømmer det. Sånn som Livet går videre, med Sandra Bullock, som handler om ei som ble outet som bedratt på nasjonalt TV. Snufs. Og enda flere jeg ikke engang husker navnet på. Snufs.

I natt sov jeg kanskje i to timer. Jeg telte en million sauer, og jeg vurderte å spise pille. Det ga jeg opp da jeg kom på at pillene ble gjemt bort før visningen, og at jeg slettes ikke husker hvor de er gjemt hen. Møkk.

Denne uka blir litt snodig. Singelleiligheten er faset ut, og alle mann alle bor i huset. Om en uke overtar Eksgemalen rekkehuset sitt, og jeg overtar mitt nye hus neste fredag. Så det går da framover, på et vis.

Det ser jeg ikke direkte mørkt på. Faktisk.