Nå har Siri drillet, og jeg har flyttet inn

Jeg har tilbakelagt den den første natten i det nye huset mitt. Det gikk som en drøm, bokstavelig talt. Ingen insomnia, ingen sauetelling. Bare koma. Koma er bra.

Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg for garderobesituasjonen, det vet jeg nå. De er så godt som ferdigmonterte, det sørget Siri og drillen for i går. Nå mangler bare skyvedørene og innmaten i den ene. Fantastisk, er det.

Paaskeharen og Bodil-mannen har sørget for at jeg har fått inn de tyngste møblene, nå gjenstår bare fryseskapet og tørketrommelen og ei hylle. Resten av løsøret skal jeg klarer å flytte selv.

Kanskje med unntak av kattene. Jeg hadde et mislykket forsøk i går, fikk stappet han store inn i buret, men han klarte å bryte seg ut mens jeg bedrev klappjakt på den lille. Det viser seg at alle skruene i katteburet er borte, og da virker det jo ikke så godt.

Det er rart å bo i fuglekassefelt. Jeg har ikke hilst på naboene ennå, men registrerer at det er mye unger i gata. Og at noen bruker duker og sengetøy som gardiner. Det var det ingen som gjorde i mitt gamle nabolag. Ikke at jeg skal være fordomsfull, altså, det finnes verre ting å henge i vinduene enn dynetrekk med Liverpool FC.

Dette er på ingen måte en interiørblogg, men et bilde av det mest møblerte området i mitt nye hjem må det være rom for. Her er det lite shabby chic og sinkhus, men jeg har iallfall sofa og vedovn.