Det er ganske snodig, det hele. Huset som en gang representerte alt vi drømte om, den gangen vi var kjernefamilie med livslangt perspektiv, skal forlates. Han andre er i gang allerede; den ene salongen er borte, tv-en og halve spisestua. I går reiste dobbelsenga også. (Ikke skjønner jeg at han vil ha den, men det er ikke alt man skal forstå.)
Huset skinner ikke lenger sånn som det gjorde på visningen. Hybelkaninene danser over gulvene, helt uforstyrret - og badene, vel, de vil jeg verken tenke på eller snakke om. Sånn generelt flyter det meste. På alle vis.
Jeg overtar huset mitt i morgen. Om en uke fra nå er jeg trolig inne. Hvordan det skal skje er bare løslig planlagt, men jeg kan jo røpe at Paaskeharen er tiltenkt en ikke uvesentlig rolle, det samme er Gode Venninners ektemenn. Jeg trøster meg med at det bare er en halv husholdning som skal flyttes, og at det neppe kan bli så strabasiøst som forrige gang.
På en måte har vi begynt å dele møbler og inventar. De store tingene. Senger, møbler, tv-er, hvitevarer. Jeg er i gang med å komplettere mitt innbo, tirsdag var jeg på Elkjøp og handlet hvitevarer en masse. Og jeg har kjøpt køyseng på finn.no. Så neida. Jeg ligger ikke i fosterstilling og synes synd på meg selv.
Hodet er likevel så fullt at det føles helt tomt, jeg finner ingenting av det jeg trenger når jeg trenger det, jeg glemmer avtaler og jeg aner ikke når det er påske. Sånne greier. Jeg tror nok man kan slå fast at dette er en stressende situasjon.
Men det hjelper med rødvin i passende mengder. Og det hjelper å jogge. Og snakke med venninner. Og spille Wordfeud. Og lese Halldis Moren Vesaas. Halldis er suveren, nemlig.
9 kommentarer:
You say jump, I say how high.
Kan du jumpe med stor bil en gang i begynnelsen av neste uke? Hvitevarene tar vi i helga, men må få kjørt opp sofa, hyller og litt sånt.
Tirsdag?
Supert, det er bra. Kan skaffe bæremann, tror jeg. Eller, jeg kan jo bære selv også. Må også ha et par madrasser på IKEA, skal vi ta det samme dag, fx? (Takler du forresten IKEA???)
Kjekt å se at lillebrødre er like lette å kommandere i voksen alder....
Lykke til med flyttingen.
Pass på at De Gode Venninnene eller Paaskeharen er like i nærheten når du en dag faktisk har tid til å ligge i fosterstilling på sofaen og kjenne etter hvordan alt kjennes. Og lykke til med flytting!
Duogdu så greit det skal bli når du bare kommer deg forbi disse heisaukene! Si fra når du eg klar for vin eller lønsj! Heier på deg! Og seriøst! Senga!! ...??!! Klems I :)
Jeg klarer meg fint med 120-senga (også kalt "optimisten"). Regner ikke med besøk fra andre enn femåringen :-)
Ah - skulle akkurat til å foreslå Paaskeharen som ny gemal - han hadde jo en veldig lovende blogg. Men det er muligens broren din?! Ugh. Eller... du har vel fått de kidsa du skal ha, så da er det jo.... næh...
Har personlig avlyst egen skilsmisse minst to ganger, fordi jeg ikke selv rekker opp til spot'ene i trappen og trenger gemalen til å skifte disse lyspærene. Tør ikke tenke på punkterte dekk, montering av skyvedørsgarderober og tette takrenner.
Anbefaler å sette opp eget fond for singel-kvinne-katastrofer. På line med Naturskadefondet...
Legg inn en kommentar