Det fine med å være godt voksen småbarnsmor, er at man store deler av tiden klarer å fortrenge at man er godt voksen. Man klarer fint å forlede seg selv til å tro at man er på alder med de andre med barn på samme alder. Men det er man jo ikke.
Som dere vet, går jeg på sirk denne uka. Jeg sover ei natt her, ei natt der og har livet mitt i en koffert og en IKEA-pose. Siden jeg jo ikke vil ligge noen til last, melder jeg meg etter beste evne til tjeneste der jeg til enhver tid residerer. Jeg rydder av bordet, støvsuger litt og er litt sånn aupair.
I går var jeg for eksempel på knøttesang på Emmaus med treåringen til snille Siri, som har huset meg i to netter på rad. Jeg har ikke vært på knøttesang før, for så små barn har jeg tross alt ikke - men jeg skjønte jo greia, intuitivt.
På knøttesangen liker de å merke ungene, så treåringen fikk navnelappen sin rundt halsen. Det er da knøttesangdamen ser på meg og spør: "Er du farmoren hennes?"
Jeg mistet munn og mæle, så klart, men fikk stotret fra et nei. Fortsatt i sjokk fant jeg en plass i ringen til meg og barnet. Vi sang Bygge Guds rike og Hvor er billetten, hvor skal du reise - og alle de andre slagerne som gjerne synges på slike arrangmenter.
Etterhvert fikk jeg jo summet meg og nesten fortrengt den farmorgreia. Men så kom det pigede en annen dame bort og skulle pludre, sikkert i et forsøk på å være hyggelig - og tror dere ikke jeg fikk samme spørsmålet? Er du farmoren hennes?
"Nei," breket jeg. "Du må ikke spørre om sånt, så gammel er jeg faktisk ikke, jeg er venninne med moren hennes!"
Damen ble litt perpleks, og forhåpentligvis litt flau. Men hun evnet ikke å ro situasjonen i land med en beklagelse eller en passende selvfølgelighet.
Jada jada, jeg vet at jeg teknisk sett er gammel nok til å være farmoren til lånebarnet. Selv om jeg i så fall hadde vært ni år da jeg hadde satt faren hennes til verden. Men jeg tillater meg å være litt pottesur likevel. Forbigående litt pottesur. Men det hjelper å blogge om det, så klart.
Andre som er blitt krenket på tilsvarende eller lignende vis?
Hilsen Bergljot, snart 44
24 kommentarer:
La oss heller si at det var så utenkelig for de andre sangdamene at det faktisk finnes SÅ snille venninner som tar med ANDRES barn på barnesang - så at du var noe annet enn en slektning var helt umulig å tenke seg til. Da kunne du selvsagt vært en tante, men det er detaljer og det henger vi oss ikke opp i.
Har ikke opplevd noe lignende enda, men jeg har grå hår - hvis det kan være en trøst. Og jeg er jo BARE 32.
Huff, ja - jeg ser den og frykter at jeg snart kommer til å oppleve det samme om ikke så alt for lenge... Går jo tross alt i barselgruppe sammen med en jente jeg er gammel nok til å være bestemor til... (Åja - du var russ i forfjor, du? Vi hadde nettopp 20-årsjubileum, vi... Man føler seg litt gammel da.)
Jeg har opplevd det veldig kjekke - hvor-lenge-er-det-til-du-skal-ha?-spørsmålet uten å være gravid. Da ble jeg jævlig fornærmet. Jeg hadde jo tross alt født fire måneder tidligere og var blitt såååååå "slank". (Neida, følte meg på ingen måte fin den kvelden, som for øvrig var første kveld jeg overlot førstefødte til barnevakt for overnatting. Hadde ikke rukket å pynte meg skikkelig før vi dro på Revisorjobbens julebord og følte meg slett ikke på topp. Den "hyggelige" kommentaren ble selve toppen på kransekaka på en ytterst j@vlig kveld.) Han som kom med kommentaren ble særdeles flau, da. Det var jammen til pass for ham!!
Vi får heve oss over dette, Bergljot, og tenke at det fremdeles er mange gode år igjen i oss og at selvironi er en fin egenskap.
Men det ER litt plagsomt å ha en kropp som er snart 40 og fremdeles være 16 i hodet...
Takk for trøst. Dere er snille.
Ahem ;) Må bare kommentere at det er veeldig koselig å være mormor altså :) Koseligere enn å bli tatt for å være gravid - noe som skjedde for ikke lenge siden...:()
Hvis du ikke måte sove en time etter å ha vært på knøttesang så er det et tegn på at du fortsatt er veldig ung - jeg passet litlevennen her en dag og måtte sove en time etterpå for å komme meg igjen ;) Klem fra mormor - nettopp fylt 44 ;)
Klart det er koselig å være mormor! Skulle gjerne vært en ung og fager sånn en - men da hadde jo ungene mine vært så store at det på en måte var en naturlig utvikling. Mine søte små er 5, 7 og 10....
Felles sjebne felles trøst... Jeg var ikke mer en 33 da jeg var med da søstern min fødte sin sønn. Hun var alenemor og det var kun henne og meg der... da jordmor kommer og skal hilse på "tidlig i forløpet" så null stress situasjon eller no.... klarer hun å spørre om det er jeg som er mormor til barnet som er på vei...... Vet ikke om jeg evnet å bli sur en gang, bare sjokka.... Søstra mi er kun 1.år og 8 mnd. yngre enn meg (altså 31 år på dette tidspunktet) Måtte ta en nøye titt i speilet etterpå!!!!! Men har nå i løpet av de 12 årene som har passert fortrengt episoden ganske bra! Men kjenner at jeg fortsatt har litt lyst til å spenne bittelittegranne bein på den jordmora!! Gro
Jeg tror jeg er mentalt forberedt siden jeg klemte ut arvingen i en alder av 39... men siden jeg er så glatt i fjeset og kler meg i Miss sixty jeans og buffalo sko, så tror jeg det går greit. På riktig freshe dager hiver jeg på en diger hårtopp midt oppå hodet også... moahaha...
Neida, gudskjelov ikke. Jeg er meg og selv om jeg kunne vært moren til de som jobber på SFO, så tar jeg det ikke så tuungt.
(Mentalt forberedt betyr at jeg bare snerrer mildt... om det skulle skje. Og så gått hjem og grått)
Bygge guds rike my ass. Farmor du, liksom. Fnys!
Rållsis og jeg har en venninne som stadig blir tatt for å være mora til storebroren sin. Og hun er vel ca 31. Og jeg skjønner ikke hvorfor folk tror det. Så noen har vel bare veldig dårlig aldersradar?
Det er ikke deg, det er dem. Faktisk.
For noen uhøflige folk! Jeg kan ikke tenke meg at du ser ut som noens farmor! Nå blir jeg helt rystet. Men folk er rare. Søstera mi på 39 fikk spørsmål om det var bestemor som kom og henta da hun var med i barnehagen, og i min forrige jobb var det noen som lurte på om det var barnebarna jeg satt og snakket om. Jeg var da 28! Og gamle synes jeg verken jeg eller søstra mi ser ut.... :)
Det va no som pokker! Må vere dårleg gangsyn på dei damene der.
Eg har enno ikkje blitt kalla bestemor. Det er vel like før tenker eg......Men det hadde vore greit om mine to eldste sønner kunne ha gjort sitt først...
Cheer up! Sterkt å stille på knøttesang. Det gjør jeg ikke med mine egne engang. Jeg blir ukomfortabel med så mye jesus.
Var 40 när yngste föddes här, hans äldsta syster var 19. Och när han var 3 omtrent, mötte vi en bekant som tittade på storasystern och sa till oss - men så roligt att ni har fått barnbarn! Varken hon eller vi blev särskilt förnöjda.
Mange lystige erfaringer her, ser jeg... Husker nå at jeg en gang ble spurt om jeg var søsteren til moren min. Ikke så artig det heller (for meg, iallfall).
Hjelpe meg. Om du er mormor, ja da er jeg oldemor...
Ja da, har opplevd noe meget likt. Og ble også jævla snurt.
Finnes sikkert mange fine bestefedre...over 40!
Jeg skal iallfall ikke finne meg en bestefar som er under 40 :).
Litt uklart formulert fra min side tidligere i dag, fant jeg ut. Av og til er det ikke samsvar mellom det hjernen min tenker og det fingrene skriver. Jeg er altså ikke gammel nok til å være mormor til jenta på 22 i barselgruppa - men derimot til jenta hennes på 2. Men det regnet jeg med at du forstod... (Enkelte dager føler jeg meg som om jeg er gammel nok til å være tippoldemor til ei jente på 22, men det er en helt annen sak...)
Vi burde absolutt tatt en kaffe på Jærhagen, ja!
Jeg forsto, Hege:) jeg er med når du er frisk og har lyst. Onsdager på dagtid eller annenhver uke på ettermiddagstid.
Eg var på Gran Canari ein juleferie. Der var det fleire fedre som ikkje skulle ha barna det året. Ein av dei sette seg ved vårt bord, ikkje heilt edru. Han spurde kor gamle me var. Då eg svarte, var kommentaren: -Ja, akkurat så gammal tenkte eg du var. Har ikkje gløymt den etter 25 år, så du har all grunn til å vera sur. Merkeleg at me er så hårsåre for sånne kommentarar. Cilla
Vi venner oss aldri til hvor gamle vi faktisk er eller ser ut, tror jeg. Faktum er jo at både du - og jeg- faktisk er gamle nok til å være bestemødre. I teorien. Men at de fleste nå nesten er i bestemor-alder før de blir gravide. Hilsen Rållsis.
Jag får lite spader när yngre personer säger "Ni" till mig, alltså "De" på norsk (tror jeg).
Forleden var jeg ledsager,da min far var på sykehus.
Min gamle gode far er 85 år.
legen hilste pent og spurte om jeg var min fars kone....
Hvorfor ikke bare hilse....Ødela dagen min!
Oi, Knutine. Det der må være dagens verste, tror jeg.
Legg inn en kommentar