mandag 4. februar 2013

Fra Cosylan til spekesild, legevakten, PowerPoint og hus-styling

Signe dagen, ladies og evt. mannlige lesere! Jeg innser at den siste tids blogging har vært noe mollstemt og stusselig, uten at jeg kan love at det blir stort lystigere med det første. Men til sommeren, når jeg er flyttet på, har kontroll på ting og generelt sikkert er høy på livet - da blir det nok morsommere å følge Bergljot. Håper jeg iallfall.

En uke med mine søte små er tilbakelagt, og jeg trekker pusten før kjellerleiglighettilværelsen. Disse barneukene går fortere enn jeg liker, sikkert fordi det er så mye som skjer; jeg peser av gårde til jobb, skole, barnehage, SFO, håndball, speideren, kor, barneidrett, fotball - og alt er travelt, hele tiden. Marginene er (for) små, og det blir (for) lite kos. Men det må jo også bli bedre når livet er kommet inn i den nye fasen på ordentlig?

Parallelt med logistikken er det blitt ryddet, vasket, rensket og kastet (jf. tidligere innlegg) - for fredag hadde jeg jo interiørkonsulent. Interiør er på ingen måte min sterkeste side, det innrømmer jeg glatt. Damen var heldigvis taktfull og omgjengelig, og jeg tror vi er kommet til en felles forståelse av hva som må gjøres før onsdagens fotosession. MYE skal bort, og NOE skal inn. I dag skal jeg på dilldallshopping - duftelys, sengetepper, urter, lime - og kanskje til og med et aldri så lite saueskinn.

En levende orkide og en kvast tulipaner må jeg også ha. I eksgemalens fravær har jeg pælmet ut nesten alle plantene i huset, i en erkjennelse av at de verken var så veldig levende eller så veldig pene. Jeg forbereder meg nå på kritikk for dette, da eksgemalen ikke liker å kaste planter som antakelig fortsatt lever, uansett hvor stygge de er. Ja ja, han får bare sutre.

Så litt om helgens høydepunkter. Det ble lite champagne og sigar, for å si det sånn - derimot ble det litt drama. Og da mener jeg ikke primært dugnaden for håndballen. Neida! Lørdag ble tilbrakt på legevakten med ett av mine barn, det var litt sånn babubabu for noe som burde medisineres litt fort - men ikke noe farlig. Stavanger Legevakt er ikke det festligste stedet å vært på en lørdag i februar, la nå det være klart.

Vi ventet. Og ventet. Og ventet. Og så fikk vi endelig registrere oss, etter å ha ventet i nærmere halvannen time. Siden vi ble klassifisert som et "grønt" tilfelle (heldigvis, egentlig), ble det enda mer venting før vi omsider fikk komme inn til en søt liten dansk doktor. Han undersøkte barnet grundig, både her og både der - og kom fram til samme diagnose som jeg. Men så stemte det ikke helt i forhold til blodprøver og crp, dermed ble det barneavelingen på SUS - for sikkerhets skyld.

På barneavdlingen ble det enda flere undersøkelser, blodprøver, urinprøver og fuglene vet hva. Heller ikke der klarte de å lande på en bombesikker diagnose, for ting stemte ikke helt etter boka. Vi hutet hos av gårde i åttetida med en resept på antibiotika - og en henvisning til videre utredning. Den skal for sikkerhets skyld utføres SAMTIDIG med fotograferingen av huset, så her blir det enda mer organisering. Bare for å presisere: Pillene ser ut til å virke, barnet er i god form - og alt blir nok bra.

Og så til den jævla silda (se tittel). Jeg trodde det knapt fantes noe verre enn å knuse ei flaske med 300 ml Cosylan på kjøkkengulvet, rengjøringsmessig altså. Jeg tok feil! I går ramlet eksgemalens bøtte med kryddersild ut av kjøleskapet da jeg åpnet døra. Vi snakker nesten et kilo med sild, badende i passende mengder saltlake. For svarte. Alt kleiset selvsagt utover gulvet. Jeg har vasket og vasket og vasket, uten såpe, med Zalo, med Cillit Bang, med mop, med microfiberklut for hånd - men gulvet er fortsatt seigt. Fugene orker jeg ikke en gang å snakke om.

Vel vel vel. Også dette innlegget er preget av sorg, klin og elende. Det er også skjedd hyggelige ting den siste uka, for eksempel har jeg funnet P2 på radioen i bilen, og det er helt fantastisk! P2s nyhetsmorgen er et strålende alternativ til pludderet på Jærradioen.

Den andre positive som er skjedd, er at jeg ikke må gå på PowerPoint-kurs torsdag og fredag likevel. Jeg suger i PP, og ble tvangspåmeldt. Nå er kurset avlyst grunnet for få påmeldte. Hurra!!!!

Dett var vel dett, for nu.



8 kommentarer:

Siri sa...

Uffda. Det var mye på en gang - uansett hvor i livet man er!

Forsøk å vaske med eddik. Da tar mye lukt. Forøvrig også godt egnet til bløtlegging av surt treningstøy og sånn som kommer "luktende" ut av en vaskemaskin.

Bergljot sa...

Takk. Det skal jeg prøve.

Anna GL (Ekte heimelaga) sa...

Det med silda var virkelig toppen av kransekaka. For å få vekk det seige, er kanskje varmt vann med en blanding av zalo og salmiakk tingen? Og så kanskje en eddikrunde etterpå? Lykke til! :)

Gafflan sa...

Oj! Du har mycket att stå i. Det är ok att gnälla när man har det lite eländigt. ;)
Stor klem

Bergljot sa...

Hm. Det er noen prinsipper fra kjemien som kan komme til anvendelse - men er usikker på om Cosylan og saltlake er et naturlig par. Kritt skal visstnok være genialt til å få bort kalk i dusjen, har jeg hørt.

Når det gjelder løsningsmidler og deres evne til å løse opp stoffer er det en tommelfingerregel som er grei å huske: ”Like løser like”.

Alkaner (for eksempel oktan i bensin) er upolare og de vil derfor kunne løse opp andre stoffer som er upolare, slik som for eksempel matolje. Sukker og salt er polare stoffer (og løses godt i vann) er nesten totalt uløselige i alkaner.

Så det så.

MammaMy sa...

Jøss, seier berre eg. Og fortsatt lukke til ;)

Bergljot sa...

Ehem, det der med like løser like kunne jeg egetlig lite om, så jeg har gugglet, altså. Men godt gjort å huske selve prinsippet, ikke sant?

Åshild i bestemors hage sa...

Ser at de andre har kommentert alt det andre - da kan jeg ta PP. Synd du bor så langt unna ellers kunne du fått et spesialkurs. Kanskje jeg skal lage et nettkurs.