Vilhellerikke er opptatt av sine nærmeste, ikke minst bildene av oss. Hun peker og sier hvem som er avfotografert - vi jubler og klapper og sier at hun er flink. Jeg skal ikke unnslå at jeg er begeistret over at hun klarer å identifisere meg på familiebildet fra 1990.
Familiebildet fra 2006 blir vanskeligere å forklare for henne. Det ble nemlig tatt før hun ble født. På den tiden syntes vi det var en forsvarlig investering å bruke 10.000 + på Fame fotostudio for å forevige kjernefamilien. Vi kunne jo ikke vite at HUN skulle komme året etterpå. Kunne vi vel?
Vilhellerikke er ikke så stø i telling ennå, så hun tror at det er hun som er babyen på bildet. Vi later som hun har rett, inntil videre. Jeg gruer meg til den dagen hun forstår, for den dagen kommer (med mindre hun er like teit i matte som en del av slektningene sine på morsiden).
Og jeg lurer jo på om det kommer enda en baby hvis vi tar nytt familiebilde.
7 kommentarer:
Det må være en skjønn følelse at de gjenkjenner deg på gamle bilder. Jeg aner jo ikke åssen du ser ut verken da eller nå, men en viss vei går det jo for oss alle...
Ja. Nedover, nedover, nedover.
Ta ikke livsløgnen fra henne. Fin blogg du har, jeg har lenket deg opp på siden min også.
Takk:-) Og i like måte!
jeg har en nevø som alltid snudde bildene for å se på baksiden av dem. Til jul fikk han derfor et bilde av meg og mannen, vi hadde tatt bilde av oss selv både forfra og bakfra og limt sammen. Han sov med det bildet i senga, det syntes vi var stas.
100 000 på fotograf? Regner med det er tallkunnskapen det skorter på her...:)
En null her og en null der... Er det så nøye? Jeg sa jo at vi er litt sløve på matte i vår familie, så du kan jo forberede deg på at det er du som må følge opp the twins på dette området... Kommer dere på pizza på lørdag?
Legg inn en kommentar