Til slutt gikk Kostas' første melketann, etter intensiv rugging og rikking og haling og dytting. Gutten er lettet og aldri så lite kry, Bergljot synes det hele er litt vemodig. Tannfellingsstart er enda en milepæl, en bekreftelse på at de små blir større og at tiden ikke kan stilles tilbake.
Kostas har fortsatt tro på både julenisse og tannfe, han liker litt mystikk i hverdagen. Vilikke er ikke fullt så troskyldig; "det er du mamma som putter penger i glasset når Kostas sover," forkynte hun da hun så tjuekroningen i glasset. Smart unge (eller kanskje det er Kostas som er treig?).
59 melketenner skal fortsatt felles her i huset, tre av dem er ikke kommet opp en gang (Vilhellerikke mangler tre toårsjeksler). Sånn sett har vi mange tannfebesøk å se fram til i årene som kommer.
2 kommentarer:
He he, det er stort det der med å miste tenner...For barn, altså...
Førsteklassingen vår har mista ei tann, og har ei som er løs. Og han har oversikt over alle løse og mistede tenner i hele klassen.
:-) Kostas har også full kontroll på akkurat det. Han er eldst i klassen, så det har nok vært litt tungt å være nesten siste mann ut.
Legg inn en kommentar