I forrige innlegg uttalte jeg at min søster kunne gjort det stort som reiseleder. Det er jeg ikke så sikker på lenger. Vi kom oss nemlig ikke hjem som vi skulle. Lufthansa-damene på flyveplassen skjønte ingenting da innsjekkingsautomaten ikke ville ha oss, vi hadde jo en bookingnummer og det hele.
Det var bare det at det var fra mars. Siden den gang har sommertiden kommet og gått i store deler av Europa, og flighter er blitt endret på. Vår flight til Frankfurt viste seg ikke å lenger harmonere med den videre til Stavanger - derfor hadde Lufthansa aller vennligst booket oss om til en tidligere flight. Men det var det ingen som hadde fått med seg, aller minst reiselederen.
Vi så nok så forfjamset ut at godhugen tok damen i skranken, iallfall flyttet hun oss over på andre flyvninger, og det uten vederlag. Ovedrnatting ville hun imidlertid ikke spandere på oss, tross alt mente hun at det var høyst sannsynlig at vi selv var å klandre for det inntrufne. Vi kranglet ikke akkurat på det.
Hotellet var på ingen måte av samme slag som det vi bodde på de andre nettene. Det hadde to stjerner og var lite fancy. Men det brydde vi oss ikke så mye om, 32 euro for et dobbeltrom med frokost er liksom ingen upris uansett. Med mindre vi tar utgangspunkt i timepris; vi ankom seint og dro uhyre tidlig (5AM!), ikke spiste vi frokost heller.
Men vi kom oss da omsider hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar