I går reiste Tabasco til de evige jaktmarker. Det kom på en måte litt brått på, men på en måte ikke - tross alt var han fjortenogethalvt år gammel, og de lever jo ikke evig. Pus var i dårlig form den siste tiden, spiste lite og hadde vondt for å gå. Veterinæren fant to kuler i magen hans - han antok det var kreft - og anbefalte avliving. Så sånn ble det.
Jeg har hatt Tabasco siden jeg var 26 og han var 6 uker, han var på en måte den første babyen min. I begynnelsen drasset jeg ham med meg over alt, han var med på jobben og stort sett hvor jeg fartet. Han var en stor og tjukk og særdeles fin pus som likte potetskrell, paprika og mais.
Nå synes jeg at jeg hører skrittene hans i huset, og jeg hører ham male. Huset er litt tomt nå, og jeg har ennå ikke fått meg til å ta bort matskålen hans. Jeg sier til meg selv at pus var syk og gammel og at han har hatt et godt liv og at det var det eneste riktige å gjøre.
Men det er trist likvel.
2 kommentarer:
Sånt er alltid trist, selv om man ser at det er den beste løsningen. Kondolerer....
Takk skal du ha!
Legg inn en kommentar