Hvis noen har sett en bitteliten rød Peugeot komme seilende over snøfennene mellom Sola og Ullandhaug, er det antakelig meg (NB! illustrasjonsfoto). Jeg kjører ikke fort, neida, for jeg er skrekkslagen over alt dette glatte, og rumpa på bilen slipper veien bare jeg tenker på å svinge eller stoppe. Jeg klamrer meg fast i rattet og har nesa helt borti vinduet, kroppen er spent som en streng. Jeg hater, i leksikalsk forstand.
Halvdelen påstår at Peugeoten har de beste vinterdekkene i husstanden, men det er får jeg meg ikke til å tro, all den tid han faktisk ikke har skiftet dekk på den ennå. Det betyr at jeg enten har noen slappe helårsdekk - eller at jeg faktisk kjører rundt på sommerdekk. Jeg ser ikke forskjell, så samme kan det være.
Det verste med å kjøre pygmebil i snøhelvetet er ikke ikke isen på veiene. Neida, det er sporene og snøen i veibanen. Bilen krenger fra veikant til veikant, og jeg ber til høyere makter om at jeg ikke skal ende i en stolpe og dø nå sånn like før jul (det er kanskje ikke så veldig sannsynlig å dø i 32 kilometer i timen, men man kan jo være uheldig). Jeg har jo ikke kjøpt alle pakkene engang.
Det aller aller versteste med snøogisogsporhelvetet er forresten at det alltid ligger en feit SUV og dytter seg inntil bilrompa sånn for å markere at han er større og sterkere enn meg og at jeg kjører seint. Jeg hater SUV-er, for meg må de bare kjøre forbi, jeg vil bare ikke ha dem på støtfangeren når jeg tror jeg er i ferd med å dø i trafikken.
Og mens jeg nå snakker om alt jeg hater, vil jeg gjerne legge til at jeg er møkka lei av å høre trøndere og østlendinger klage over hvor dårlige vi vestlendinger er til å kjøre på vinterføre. Hvor god kan man egentlig bli, når det er snødekke sånn cirka tre dager per år? Vi får jo normalt ikke øvd oss så veldig. Og jeg synes østlendinger og trøndere er utrolig dårlige til å kjøre når det ikke er is og snø i veien. Det er mesteparten av året de fleste steder.
Halvdelen påstår at Peugeoten har de beste vinterdekkene i husstanden, men det er får jeg meg ikke til å tro, all den tid han faktisk ikke har skiftet dekk på den ennå. Det betyr at jeg enten har noen slappe helårsdekk - eller at jeg faktisk kjører rundt på sommerdekk. Jeg ser ikke forskjell, så samme kan det være.
Det verste med å kjøre pygmebil i snøhelvetet er ikke ikke isen på veiene. Neida, det er sporene og snøen i veibanen. Bilen krenger fra veikant til veikant, og jeg ber til høyere makter om at jeg ikke skal ende i en stolpe og dø nå sånn like før jul (det er kanskje ikke så veldig sannsynlig å dø i 32 kilometer i timen, men man kan jo være uheldig). Jeg har jo ikke kjøpt alle pakkene engang.
Det aller aller versteste med snøogisogsporhelvetet er forresten at det alltid ligger en feit SUV og dytter seg inntil bilrompa sånn for å markere at han er større og sterkere enn meg og at jeg kjører seint. Jeg hater SUV-er, for meg må de bare kjøre forbi, jeg vil bare ikke ha dem på støtfangeren når jeg tror jeg er i ferd med å dø i trafikken.
Og mens jeg nå snakker om alt jeg hater, vil jeg gjerne legge til at jeg er møkka lei av å høre trøndere og østlendinger klage over hvor dårlige vi vestlendinger er til å kjøre på vinterføre. Hvor god kan man egentlig bli, når det er snødekke sånn cirka tre dager per år? Vi får jo normalt ikke øvd oss så veldig. Og jeg synes østlendinger og trøndere er utrolig dårlige til å kjøre når det ikke er is og snø i veien. Det er mesteparten av året de fleste steder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar