Under oppholdet i Øst-Europa gjorde jeg meg noen tanker om blondskap. Personlig er jeg en ekte blondine på flere vis, selv om nyansen har falmet og mørknet etterhvert som ungene har strømmet på. Dessverre har ikke huden mørknet i takt med håret.
(I opprørsalderen hadde jeg både lilla, røde, hvite og svarte hårperioder, i ettertid ser jeg at jeg godt kunne spart meg for det meste av det der. Iallfall burde jeg ha konsultert frisør før gikk i gang.)
MEN: Jeg skjønner jo at blondt er attraktivt i deler av verden, sikkert mest der det ikke er så utbredt. Bulgarsk blond, den gulblekede varianten som ofte kommer i kombinasjon med brune øyne, brun(krem) hud og svarte bryn var utbredt i Budapest. Mange burde latt være, synes jeg, men de om det.
Også i Asia ser det ut til at blond is beautiful (det har jeg sett på tv). Der liker de den mer rødblonde varianten. Pent er det ikke, faktisk ganske gyselig. Men jeg tenker at de sikkert bare er opprørske.
Jeg skal bli opprørsk igjen når jeg blir sølvblond, tenker jeg. Den slags blondskap vil jeg ikke ha.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar