Og så kom omsider fjernkontrollen til rette, etter å ha vært savnet i sånn cirka fire måneder. Den lå (pinlig nok) langt, langt nedi sprekken under en sofapute. Gemalen har lett og lett etter fjernkontrollen akkurat der, sier han, uten å støte på den.
Jeg fant den lett som bare det. Jeg lette etter mobilen, som viste seg ikke å være der, men UNDER sofaen.
Det er mennene i huset som liker å ha herredømmet over tv-en. Jeg tror aldri jeg har sett Kostas så lykkelig som da han oppdaget fjernkontrollens uventede tilbakekomst. Nå sitter han atter og gnurer på den i angst for at noen skal terminere Disney tsjænnæl.
Selv skjønner jeg ikke fjernkontroller og har følgelig ikke gjort meg avhengig av dem. Jeg synes ikke at det er noe problem å slå tv-en av og på via knappen, det er jo bare å reise seg.
En annen gang skal jeg kanskje fortelle om den DIGRE fjernkontrollen vår med AMP-knapp.
Jeg fant den lett som bare det. Jeg lette etter mobilen, som viste seg ikke å være der, men UNDER sofaen.
Det er mennene i huset som liker å ha herredømmet over tv-en. Jeg tror aldri jeg har sett Kostas så lykkelig som da han oppdaget fjernkontrollens uventede tilbakekomst. Nå sitter han atter og gnurer på den i angst for at noen skal terminere Disney tsjænnæl.
Selv skjønner jeg ikke fjernkontroller og har følgelig ikke gjort meg avhengig av dem. Jeg synes ikke at det er noe problem å slå tv-en av og på via knappen, det er jo bare å reise seg.
En annen gang skal jeg kanskje fortelle om den DIGRE fjernkontrollen vår med AMP-knapp.
2 kommentarer:
Hm. Er det ikke noe litt "prinsessen på erten" over denne historien?
Litt av dette og hitt, vil jeg si. Mest av alt viser den vel at soffan ikke møter støvsugeren så ofte. Og at menn ikke er så gode til å lete.
Legg inn en kommentar