Jeg har fått noen komplimenter i løpet av et halvlangt liv. En del oppriktige, noen betingede (avsenderen var ute etter noe) og en del tvilsomme. Det er de tvilsomme som har en tendens til å feste seg.
Frøken Frekkesen leverte et festlig et innen siste kategori etter en av mine fødsler, husker ikke om det var etter nummer en eller to:
"Før, Bergljot, hadde du sprettrumpe og flat mage. Nå er det omvendt."
Hun kan få sagt det, Frekkesen, og jeg fniser stundom av dette visdomsordet fra min lillesøster. Heldigvis er det sånn at når man blir føøøøø.... så er man mest opptatt av at magen og stussen VIRKER, eksteriøret kommer i neste rekke (det finnes jo så mye godt i støtteinnretninger).
Og alle vet at sprettrumper er noe man kun har til låns.
5 kommentarer:
Jeg har aldri hatt sprettrumpe jeg. Det ser så kjekt ut. Jeg har imidlertid en unge som ikke får sove selv om hun er drittrøtt, og lyden hun lager skjærer i ørene.
Det er slitsomt å være frekkesen når dem man frekker til husker så jæklig godt.
Unger skulle hatt volumknapp. Eller pausefunksjon.
Rasende festlig blogg! Kan vel innrømme at jeg til tider kjenner meg litt igjen....
Hilsen en gammel bekjent (du finner nok ut av det... )
Hei Jonna :-) Kjekt å bli "funnet" av noen man ikke er i slekt med! Fin blogg du har.
Takk for besøket! Og klart du kan linke.
Har vel fått høre at Mali ligner på meg ja ;-)
Legg inn en kommentar