Gemalen og jeg bygger hus. Eller rettere sagt - han bygger mens jeg røkter heimen. Det blir ikke mye til røkt. Når jeg er ferdig med å gjete unger, smøre skiver, tørke rumper, trøste, kjefte, skifte bleie, gå tur og annet forefallende, er dagen over. Og er ikke dagen over, er jeg for daff og trøtt til å renske opp i heimen.
OK, man vasker klær. Men ellers er det bare å slå fast at det som ikke kan gjøres med støvsuger, det blir ikke gjort. Nå er det jo vår og alt mulig. Det skarpe, hvite lyset reflekterer i hvert eneste støvkorn, hver eneste brødsmule i sofaen, alle kladdemerke på blyglassdører og salongbord. Jeg myser og later som ingenting.
Blblblblblblblbl, som Kostas ville ha sagt. Gumle, gumle kamel, gumle, gumle.
OK, man vasker klær. Men ellers er det bare å slå fast at det som ikke kan gjøres med støvsuger, det blir ikke gjort. Nå er det jo vår og alt mulig. Det skarpe, hvite lyset reflekterer i hvert eneste støvkorn, hver eneste brødsmule i sofaen, alle kladdemerke på blyglassdører og salongbord. Jeg myser og later som ingenting.
Blblblblblblblbl, som Kostas ville ha sagt. Gumle, gumle kamel, gumle, gumle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar