Sykt barn

Jeg har vært hjemme fra jobben med syk unge i to dager. De som ikke har opplevd slikt tror kanskje at dette er det samme som har fri, men det er det altså ikke (nødvendigvis). Barn er nemlig sånn at de kan være veeeeeeldig handlerkraftige og opplagte selv om snørret fosser og feberen dupper oppimot 40-50 grader.

Pingu liker for eksempel godt å bestige tinder, i vårt tilfelle betyr det å klatre opp på alle mer eller mindre tilgjengelige steder. Stuebord, kjøkkenbord, benker, ja til og med stereoanlegg. Hun bruker lekekjøretøy og stoler som stige og klyver i vei. Jeg plukker henne ned et nanosekund før hun tryner selv, hun smiler henrykt - og setter kursen mot neste topp, med meg på slep.

Innimellom rotes det, planter dras ned fra vinduskarmen og brødskiver kastes i veggen (siden syke mennesker, heller ikke barn, spiser).

"Nå må du lalle," sier jeg når jeg er utmattet av å jakte og fiske etter ungen. Det vil hun naturligvis ikke. Hun vil heller sitte på fanget og klype meg i nesa mens hun gnager på puppen (nei, vi er ikke i mål med sluttingen helt ennå).

I dag er hun i barnehagen (jippi jippi jippi), og jeg kan hente meg inn igjen på jobb. Og det er jammen bra nå som det blir helg og jeg iallfall trenger krefter og overskudd.