fredag 24. desember 2010

Nydelige meg. Og god jul.

Kostas (7 1/2): "Mamma, du er så fin! Du er finere enn julepynt."

Takk. Den trengte jeg.

Ønsker dere alle en god jul! Håper dere er sammen med dem som betyr mest for dere og at dere finner fred. Vi er hjemme hos mor i år. Det blir spesielt og annerledes, det blir trist, men jeg tror det blir fint også.

Snøen laver ned her. Gemalen er ute og steller sauene, ungene går rundt seg selv og gleder seg til kvelds. Jeg skal ta meg en tur på kirkegården og tenne et lys for han som ikke er her, men som er her likevel.

torsdag 23. desember 2010

...ikke bare gammel, men steingammel... (del 2)

I dag fikk jeg brev fra NAV. Jeg trodde at det kanskje et utbetalingskort (og det hadde passet bra...) - for reiseutgiftene i samband med tåoperasjonen min. Det var det aldeles ikke. Det var et frikort!

Salte bananer. Jeg er blitt så behandlet av helsevesenet i 2010 at jeg er berettiget til frikort - i likhet med (andre) gamle, kronisk syke og folk med generelt svekket helse. Bergljot, som har ment og trodd at hun er en kjernesunn sjel i et forholdsvis sunt legeme.

Rett skal være rett - det er nok i hovedsak Sør-Norges mest omtalte (-bloggede)tå som har utløst dette sosiale godet. Alle registrete utgifter på vel 1858,70 kroner er tilknyttet min høyre stortå (med unntak av noen allergitabletter på blå resept).

Det er jo litt annoying at det bare er åtte dager igjen av året. Med mindre jeg pådrar meg noe uggabugga i romjula, blir det ikke noe mer doktorfråtsing på Bergljot i 2010. Jeg får trøste meg med at jeg får refundert noen kroner fra NAV i januar. NOK 18,70, for å være presis.

De grunkene blir kjekke å ha på januarsalget.

Nå føler jeg meg plutselig gammel...

...og det er ikke min feil.

Ei gymnasvenninne er blitt mormor (det er vel egentlig ikke hennes feil). Hun er like gammel som meg. Er det mulig?

Hilsen Bergljot, ungdommelig småbarnsmor, 41 1/2

p.s. Og god jul til alle som er innom her - både mine hundre (100!!) følgere og dere andre!

onsdag 22. desember 2010

40. og 25.000. Og 99.

I dag skåler vi først og fremst at Pia er blitt førtis. Og så feirer man litt til for at fjasebloggen nå har rundet 25.000 besøkende (mange av dem er nok begått av meg selv, men skitt la gå). Og - sist men ikke minst - så feirer vi at bloggen nå har nesten 100 følgere.

Hadde jeg ikke vært så blyg, skulle jeg lagt meg til som følger selv. Liksom for å komme opp i et tresifret antall nå til jul. Men man kan jo ikke bli sin egen følger nummer 100, kan man vel? I så fall skulle jeg ha gitt meg selv en premie.

Jeg kan røpe at jeg har gitt meg selv en premie allerede, og det helt uten å bite meg selv i halen som følger av egen blogg. Jeg har bestilt meg vaskedame! Jeg tror ikke hun er svart, for hun er jo fra Polen, men jeg gleder meg hemningsløst til å bli kjent med henne. Nå må jeg bare se til å få rasket sammen heimen til et anstendig nivå, sånn at hun ikke snur i døren.

Til deg som skal bygge hus m/små barn

Nei nei nei, mener ikke dere som bruker barna til dette formålet. Jeg oppfordrer ikke tilbarnearbeid, så klart.

Derimot har jeg tenkt å være litt belærende - eller rett og slett dele erfaringer og tanker og følelser og lignende. Kanskje kan jeg redde et ekteskap eller to. Eller spare dere for tusener på tusener og litervis med frustrasjon og anger.

Altså, here it comes:

1) Tenk deg godt om før du gyver løs. Er du sikker på at forholdet ditt tåler påkjenningen? Husbygging er et hekkan - det er så mye som skal bestemmes, betales og bedrives, og det skal gjøres parallelt med jobb og unger og alt det der.

2) Egeninnsats ser fint ut på papiret og i planleggingsfasen. Man tror man kan spare millioner på millioner. Sannheten er at man bruker tre ganger så lang tid på å sparkle tak og legge fliser som fagfolk. Vond rygg får man også. Den som forvalter avkommet i egeninnsatsperioden blir også passe trøtt og lei av å være aleneforelder.

3) Tenker du på å droppe tapeten? Husk at det fort kommer hakk i gipsveggene. Dessuten kommer det fort svarte striper i dem hvis noen kommer borti. For ikke å snakke om merker etter svarte fingre, spaghettisaus, fargestifter og lignende (hos noen, iallfall...). Jeg innbiller meg at det er lettere å tørke av tapetserte vegger.

4) Lyst på kjøkken i høyglans u/ knotter? Absolutt all skitt viser på frontene. Riktig nok er det kjapt gjort å tørke av skapdørene - men face it: Det er sannsynligvis du som må gjøre det. Hver gang. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg beholdt den himmelblå beskyttelsesfolien på skapene til ungene flytter ut.

5) Fliser i yttergang og på kjøkken er slitesterkt og lettstelt. Men vær forberedt på svinn. Alt av glass som går i gulvet knuser tvert.

6) Ha kontroll på finansene! Huset blir alltid vesentlig dyrere enn man tror, og etterhvert blir man immun mot tallene nede til høyre på fakturaene. Men sjekk likevel - vi opplevde å bli dobbeltfakturert for mer enn 60.000 kroner. Ellers er det mulig å leie seg en erfaren byggeleder som følger opp. Det koster litt, sannsynligvis vil det lønne seg likevel.

7) Du som er glad i å vaske og gnikke og tørke støv, kan trygt velge svarte materialer. Svarte (helst blanke) fliser med kritthvite fuger, særlig på kjøkken og bad, vil sikre deg noe å pusle med livet ut. Har du andre interesser enn å vaske, anbefaler jeg mellomfarger på gulvene. Gulvene blir ikke immune mot møkk, men den blir lettere å ignorere.

8) Mens vi snakker om svart - velg for all del ikke svarte persienner på kjøkkenet. Støvet sitter forbasket godt i kombinasjon med fett. Svart glassplate bak vasken er også et ganske teit valg. Med mindre du tilhører avvikergruppa under punkt 7, selvsagt. Jeg tror det er noen av dem her i Bloglandia, disse tipsene er nok mer for oss litt praktiske og dorske.

9) Tro ikke at du er ferdig med å bygge hus når du har flyttet inn. Tro ikke en gang at du er innflyttet når du har flyttet inn. Du kommer til å være trøtt og handlingslammet. Esker blir stående uoppakket; bildene kommer ikke på veggene; skrot blir ikke kjørt på fyllinga. Man lærer seg å leve uten knagger, dorullholder og alt annet som må skrus fast i gips- eller flisvegger.

10) Aksepter at ting tar litt tid og at alt ikke trenger å gjøres det første året dere er inne. Ta litt etter litt, sett realistiske mål.

11) Jeg understreker igjen at prosjektet blir mye, mye dyrere enn du tror og frykter. (Men sannsynligvis går det bra likevel.)

Det er vel det dere trenger å vite i denne omgang, tenker jeg.

tirsdag 21. desember 2010

Sinnssykt dårlig planlegging

Hva gjør man, når man er sørgelig bakpå i juleforberedelsene? Når man fortsatt har hus som skal vaskes, gaver som skal kjøpes og tomatsild som skal lages? Når man slettes ikke har bakt noe videre, og heller ikke har ordnet seg med fri noen dager før Høytiden for å redde stumpene?

Jo! Man stoler blindt på sin Gemal. Man skriver en utfyllende liste over hva som må gjøres de nærmeste dagene, i prioritert rekkefølge. Menn er jo ikke veldig begeistret for slike aksjonslister, men hos oss er det unntaktstilstand i år. Mannen grep lista uten å mukke - og Fruen la i vei til jobb. Dette var i går.

Etter et par timer ringer Fruen hjem for å sjekke framdrift. Hun hører mistenkelig mye støy i bakgrunnen og overveldes av bange anelser. Kan det være barn hjemme? Har ikke Gemalen fått dem avgårde til barnehagen?

Det viste seg å være verre enn som så. Visst var småpikene hjemme. Men ikke fordi Gemalen hadde somlet, men fordi Noen hadde krysset av på at Småpikene skal ha fri disse siste dagene før jul. Jeg gikk der og da langt i å antyde at dette måtte være barnefaren. Da det i tillegg ble brakt på det rene at de holdt på å bake pepperkaker (av restene fra forrige ukes gigadeig) - enda dette ikke sto på den offisielle lista - da rablet det for Fruen.

Fruen gneldret. Gemalen heiv på røret. Fruen ringte opp igjen. Og opp igjen. Og opp igjen. Gemalen tok ikke telefonen. Fruen tenkte at nå har han sikkert funnet seg en annen og dratt av gårde med Felles Barn, liksom for å toppe det hele. (NB! Det ble seinere avdekket at Mobilen var henlagt ovenpå, og at Gemalen ikke hørte at den ringte.)

I mellomtiden hadde Fruen begynt å tenke. Hvem var det egentlig som fylte ut skjemaet om julefri til barnehagen? Var ikke det....? Jo, det var det vitterlig. Det var nok selveste Fruen, det. Og nå hadde Gemalen forlatt henne for en yppig blondine, sikkert, fordi Fruen hadde vært så bøs og urimelig på telefonen. For en jul det skulle bli, uten Mann og Barn og gaver, men med pepperkaker og rot og støv.

For å gjøre en lang historie litt kortere: Bergljot oppnådde etterhvert kontakt med Hovedkvarteret. Mann og Barn var fortsatt tilstede, og de kunne meddele at de hadde ekspedert fem brett med pepperkaker (det blir elleve til sammen, hvis vi tar med dem vi fikk unna i forrige uke.) Og nei, det ville nok ikke bli tid til handling før til kvelds, og vasking? Njaaa.... Kanskje i morgen?

I morgen i går, det er i dag, det. Jeg har ikke våget å ringe hjem ennå. Han har fortsatt en nesten intakt liste å forholde seg til, i tillegg til tre barn (Sønnen, den enbårne har fri fra SFO). Utsiktene til en kontrollert innspurt er dunkle, det må man bare erkjenne.

Men men. Det blir vel jul for det.

mandag 20. desember 2010