fredag 5. oktober 2012

Femårsbaby

Min yngste ble fem i går. Tenk det.

- Men du er vel babyen min ennå? spør jeg,

- Jeg er alltid babyen din, mamma.

- Men hvis du vokser mer nå, må jeg gi deg mindre mat. Snart har jeg ikke plass til deg på fanget lenger. Eller kanskje jeg må gå i babybutikken og kjøpe meg en ny baby?

- (Overbærende) Det finnes ingen babybutikk, mamma. Du må føde!

- Nei det orker jeg jeg virkelig ikke. Ikke i dag, iallfall.

Jeg vet jeg er heldig som har ei på fem som fortsatt, under tvil, aksepterer at hun er babyen min. Jeg har en på 9 1/2 som insisterer på at han er kjæresten min også. Bedre blir det vel ikke?

(Nei, hun har ikke gulsott og røde øyne, det ser bare sånn ut på dette bildet.)

tirsdag 2. oktober 2012

Den rosa måneden - og dette er viktig, folkens!

Vi kan jo ikke bare tulle og tøyse. Minner om at vi nå er gått inn i oktober, og at oktober er rosa.

Hver 12. kvinne rammes av brystkreft i løpet av livet. I år er det 14. gang Rosa sløyfe-aksjonen markeres i Norge. Målet er å bridra til å bekjempe brystkreft gjennom å spre informasjon og øke kunnskapen om sykdommen samt å samle inn penger til brystkreftforskning. Og det er viktig, jenter!

Ellers vil  jeg benytte anledningen til å si at kreft er noe skit, både for den som får det og de som bryr seg om den som får det. Svigerfar døde av det i fjor sommer - og i fjor høst fikk moren min diagnosen. Det har vært store operasjoner og cellegift. Vi håper det verste er over nå.

Sånn er det med den saken. Og vil du lese mer om Rosa sløyfe-aksjonen, går du inn her >>


mandag 1. oktober 2012

Fytti katta

God morgen! I dag har jeg ikke så mye å berette, foreløpig. Derfor starter vi uka med eye candy for the ladies.

Denne gangen blir det ikke closeups av en vindusvaskende gemal i kjeledress (kjæledress) - men det kan komme hvis jeg blir tilstrekkelig forbannet på ham. Denne mørke, deilige og hårete kjekkasen henter Babar, han er vel halvannet år gammel og han er av slaget Maine Coon.

Han ser kanskje litt småskummel ut på, men det er bare fordi han gjesper aldri så lite. Her har han fortsatt pels under vommen. For tiden er han raka fant akkurat der, siden pelsballene viste seg å være uløselige med børste.

(Furiøs katt, morderiske klør, veterinær, masse dop, barebermaskin, mageraking, ekstrembørsting,
NOK 888,- og funn av indre gud er stikkord her).

Men anyway: Pen er han, og forholdsvis snill. Og nei, han har egentlig ikke lov til å sove på kjøkkenbenken.

Han ser kanskje litt korka ut på det andre bildet, men det er fordi han egentlig er litt for stor for hylla på kattemøbelet. Det løser han ved å tre forkroppen inn i sylinderen som sikkert egentlig er ment for lek og moro.

Den observante leser vi se at Babar har hår mellom tærne og dusker i ørene. Dette er i henhold til standard, og faktisk veldig, veldig pent. På en katt. Da gjenstår det bare å ønske alle en hårete mandag. Her er det p.t. oppholdsvær, det nærmer seg lønn (bare elleve dager til) og tida går fortere jo eldre man blir = snart helg. Altså kunne det vært verre.

fredag 28. september 2012

Nøkkelhulltips

Jeg trenger ikke de der nøkkelhullgreiene, for jeg vet - instinktivt - hva som er best for meg. Og så er det så lett som en plett å nøkkelhullifisere mat og drikke rett før inntak:

Case 1: Campari med juice er mye sunnere enn campari uten juice. Blant annet (eller kanskje bare) fordi man kan krysse av en av de "fem til dagen" i en håndvending. Skal man virkelig ta seg ut, kan man godt gå for to units, synes jeg.

Case 2: Grandis med ruccola er vesentlig sunnere enn grandis uten ruccola. Ingen av delene er spesielt godt, det er så, men jeg står fram og bekjenner at det forekommer at den store familiegreia serveres i det bergljotske hjem. Unntaksvis. I forigårs i kombinasjon med campari og juice før leggetid, faktisk, men da var Bergljot alene i lokalet.

Nam.

torsdag 27. september 2012

Trimme-Bergljot blir starstruck

Siden Bergljot-bloggen er et sted for fjas, slarv og umoral, er denne bloggen neppe heldig for omdømmet. Men trimmen er altså ikke selveste poenget her.

Som dere vet er jeg blitt A-menneske på morgenene, derfor peiset jeg i vei på spinning i dag (eller for å være helt presis, i natt) klokka 6:15. Det gikk jysela godt, hvis noen lurer, instruktøren hadde forsovet seg og dukket gråtkvalt opp et kvarter uti timen, så vi slapp å slite oss helt ut.

Når man står opp kvartoverfem, og vet at det skal dusjes på lengre sikt, stailer man seg ikke så veldig. Jeg møtte til time med pulehår og 30 prosent av sminken fra i går under øynene. Ikke på mitt fagreste, med andre ord.

Etter spinningen sveipet jeg innom vektene, ikke det kjekkeste jeg vet, men den noe strenge fysioterapeuten min truer meg til å gjøre det minst et par ganger i uka for å unngå/redusere muskelsvinn (jeg har rundet ned til en, ikke si det til Fysio-Stian.). 

Klokka 07:00 er det heller glissent i studioet, og det passer meg framifrå. Ikke har de store guttene okkupert vektene, og risikoen er forholdsvis lav for å bli sett på (av andre enn noen pensjonister).

Poenget er ikke langt unna nå, så hold ut! Altså, da jeg lå der og løftet på skinkene i slynga (Stian sier det er bra for meg), lakserød i trynet og småbannende, kom det et menneske til inn i lokalet. Jeg drog kjensel på det tross manglende briller - det var selveste damehåndballandslagstreneren.

Meg og han, vet dere. På trening. Og ja, det gjorde noe med meg (men ikke nødvendigvis i positiv forstand). Og nei, jeg bad ikke om å få autografen på sports-bh-en.

onsdag 26. september 2012

Bergljot om kosthold

Barnehagen vår er imot søtt. Det er stort sett fint. Jeg er litt usikker på hvor mye søtt de egentlig er imot, siden yoghurt er lovlig til daglig mens kakao er forbudt på tur - men de mener iallfall noe.

Middagsrester er også legitim niste - selv grandis fra i går - derimot er muffins komponert på oljer, frø og grovmel forbudt.

Det hjelper ikke at muffinsen (eller køppkeiksen, som det heter nå om dagen) er sunn, når den har papir rundt seg og kan forveksles med kake. Vafler med grovmel er heller ikke ønskelig, da de ligner på standardvafler. Reaksjon i barnehagen? Beslaglegging, så klart.

Jeg synes det er fint at barnehagen er opptatt av hva vi putter i ungene våre til hverdags. Jeg forer dem også jevnt over på grovaktige brød (les: kneipp, de er livredde for frø) og vanlig pålegg. Nugatti er noe skit, kake er til fest og kjeks er til tur - sånn cirka.

Fanatisk kan man dog ikke være; Sønnen den enbårne har spist (mager-)prim på skiva i alle år - fordi han fram til nå ikke har likt noe annet (og ja, han har fått tilbud om å smake). Jeg kan melde om at han er smekker og fin, og at han hverken har hull i tennene eller mangelsykdommer.

Men utover det vil jeg bare si at jeg er sjefen. Kostholdet er mitt ansvar. Jeg bestemmer om jeg vil sende med barnet mitt kakao på tur hvis det er surt ute. Tur skal være kjekt, og på tur er det godt med varm drikke. Dessverre drikker ikke barnet mitt urtete eller kaffe ennå. Eller karsk.

Og så får det bare være at noen blir misunnelige; min datter har også av og til lyst på yoghurten til naboen ved frokostbordet - eller frukta, for den del. Men det må hun rett og slett bare takle, for livet er urettferdig.

(Og ja, barnehagen har sagt ok. 1-0 til Bergljot, eller egentlig 0-1, siden det var på bortebane).


tirsdag 25. september 2012

Ups and downs

+ Har påvist sjokoladeautomaten på jobb, den står så tilforlatelig helt for seg selv i en blindkorridor bak resepsjonen.

- Jafset i meg to plater på null, svisj før jeg merket at jeg var kvalm, og jeg vet det kan komme til å skje igjen.

Dette blir gøy.