Kjerringklipp

Ja vel. Nå er jeg stygg på håret, nå. Frisøren gjøv løs på meg saks og kniv - og jeg våget ikke stoppe henne, selv om jeg så at det bar galt avsted. Jeg våget ikke, fordi hun er utenlandsk og fordi jeg er grunnleggende feig i situasjoner der noen kan komme til å bli lei seg.

Så nå sitter jeg her med det stygge kjerringhåret mitt. Det skulle vært kort bak og ved ørene, og luggen skulle vært lang. Nå er det egentlig ikke kort noe sted, og det er helt ihjelskåret. Det er tjukt der det skulle ha vært tynt, og tynt der det skulle ha vært tjukt. Jeg ser ut som en kryssing mellom en strihåret dachs og en collie.

Det er min egentlige frisørs feil, egentlig, for hun sa ikke noe om at hun ga meg til kollegaen sin. Svikefullt, spør du meg, du gir ikke en av dine trofaste kunder videre uten å gjøre oppmerksom på det. Over helgen skal jeg ringe og si ifra om det, og så skal jeg kreve at hun rydder opp i elendigheten.

Hvis jeg ikke feiger ut, selvsagt. Og omigjenklippen må jo eventuelt skje når hun andre ikke er til stede. Sånn at hun ikke blir lei seg. Skjønner? Nå skal jeg sørge litt, og i morgen skal jeg gjøre det beste ut av katastrofen og gå på fest. Det blir sikkert litt av en fest, for jeg ser ikke for meg at jeg kan gå rundt med DET håret og være edru.

Hekkans håret.

Hvem bryr seg vel om rumpa til hun dere vet?

Jeg er så lei av stumpen til hun dere vet. VG får visst aldri nok av den. Hva er så interessant med den dama og hennes utrettelige støttespiller, ja han dere vet? Jeg vet ikke hva som er dummest av det de får seg til å gjøre eller det de får seg til å si - beskytt dem mot seg selv, mener jeg.

Og det sier jeg ikke bare fordi jeg er 40 og snerpe og misunnelig på rumpa hennes, som ifølge gemalen er fin. Bare så dere vet det.

Andre omgang

Vilikke er slått ut av omgangssyke for andre gang på under en uke. Nå skjønner jeg at det ikke heter omgangssyke fordi det går på omgang fra husstand til husstand, men fordi man kan få det selv i flere omganger.

Jeg er så lei. Det er Vilikke også. Nå skal jeg sende dette vemmelige viruset over til naboen, så kan de slite med det en stund. Og ja, vi er faktisk ganske gode på å vaske hendene.

Husflid

Vi tømmer fortsatt esker etter flyttingen. Det går i rykk og napp, både halvdelen og jeg sliter med motivasjonen. Men "gjesterommet" (også kalt roterommet) tømmes gradvis, nå er det bare om lag seks esker igjen, vil jeg anslå. I tillegg til en del mikkmakk som kjølebag, en defekt printer, et lammeskinn, seks stoler og en saftkoker - blant annet.

Jeg er kommet til at det blir stadig vanskeligere å pakke ut. For nå er vi kommet til grunnfjellet i rotet, til bildene som aldri er kommet i album, bryllupsgavene man aldri har likt og tingene man ikke vet hvor man skal ha.

Bergljots husflidsprosjekter har også bodd på "gjesterommet". Innerst, i to ganske store esker. Jeg har grudd meg til å ta i dem, for jeg har aldeles glemt hva de har inni seg. Og så tenker jeg at det sikkert er en grunn til at jeg i sin tid valgte å drasse greiene med meg. Nå, etter å ha åpnet dem, er jeg i tvil.

Den første esken hadde innhold av nyere dato, blant annet store mengder garn av forskjellige farger og valører. Jeg har et vagt minne av å ha gått bananas på et fabrikkutsgalg en gang for lenge siden. Nå har nøstene flyttet til barnehagen, og jeg slipper å forholde meg til dem. Hurra. Jeg fant en dunge med mønsterhefter og hele heklenålsortimentet mitt. Det var fint. Litt mer overraskende var det å finne to uåpnede korsstingsprosjekter - en juleduk og en nisseløper. Gud bedre. Hvor gammel var jeg før? 70? Nissen har jeg gitt bort, duken får bli - under tvil. Det kan jo hende jeg får grusomt lyst til å brodere juleduk en vakker dag, hvem vet.

En halvferdig babyheklejakke gikk i søpla. Jeg mener å huske at det gikk tulliball i mønsteret på den. Avlagte prosjekter med innlagte feil har ingen framtid hos Bergljot. To barnegensere fant jeg også, de var godt over halvferdige, så dem beholder jeg i tilfelle ånden skulle komme over meg.

Strikkepinnesystemet mitt er et kapittel for seg, jeg har trippelt og kvadruppelt sett av de fleste størrelser. Når jeg handler garn og mønster, kjøper jeg alltid pinner i samme slengen - for jeg gidder jo ikke se gjennom hva jeg har fra før. Pinnene er stappet i hop uten noe slags system, og jeg blir enda en gang minnet om at det er en grunn til at jeg ikke er bibliotekar. Eller arkivar.

Et håndarbeidsskrin, eller hva det nå heter, hadde vært fint. Hvis jeg ikke kan få container til bursdagen min, kan jeg kanskje få noe sånt?

Førtisene verst?

Her i heimen satt vi naturligvis klistret til skjermen i går for å få et glimt av Pia på NRK Puls og, ikke minst, høre hennes betraktninger om blogging og lignende. Nå vet jeg at Pia ikke bare er funny, hun er flink også.

Men: Som relativt fersk førtis beit jeg meg jo merke i han forskeren som påsto at "vi litt eldre" sliter med å knekke kodene på de sosiale mediene. Vi skjønner liksom ikke at "alle" kan lese og se det vi legger ut. Bilder og betroelser og sånn.

Det er mulig jeg har dårlig selvinnsikt - men jeg ser liksom ikke hva som er så pikant i livet mitt at det er MULIG å trå feil på dette området. Ikke opptrer jeg usømmelig lettkledd på stranden (gud bedre!). Ikke fester jeg noe videre (vil gjerne, men det blir som regel for styrete å få satt bort ungene), og ikke inntar jeg illegale rusmidler. Okei, det har hendt at jeg har hengt ut gemalen i bloggen, men stort sett i så høflige vendinger at jeg ikke har risikert ekteskapet.

Jeg HAR av og til blitt litt forskrekket over hva noen får seg til å legge ut om seg selv og sine nærmeste på nettet - fyllebilder, klinebilder, narsissistblogging ("å jeg er så tynn og populær og i dag har jeg vært på MacDonald's og bla bla bla") - for å nevne noe. Men det er jo ikke førtisene som står bak slikt. Vi pludrer om unger og scrapping og gardiner og oppussing. Er det så farlig, da?

Utfordring

Oi oi oi. Jeg er blitt utfordret av Elisabeth. Siden mobilen min har ligget død på kontoret siden før helgen, får jeg først tatt den nå. Utfordringen, altså.

Oppgaven lyder som følger:

1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din

2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.

3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.

4. Send denne utfordringen til fem andre.

Here it comes:

Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
God bedring til dine.

Hva forbinder du med ordet "husarbeid"?
Satt på poteter?


Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Helt ok - godt å ta føreforbehold i denne byen for tiden.


Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Kom du deg greit på jobb, kjære?

Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?
Som sin mor:-)


Hva er din beste sjekkereplikk?
Sov godt Bente.

Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"
Å hei san.

Hva har du å si til ditt forsvar?
Ja eg kan tenke meg det ligg litt for deg å mislike tap?

Øh. Var det der avslørende, eller? Så var det å finne noen å sende denne videre til... Det må bli

Frøken Frekkesen
Fugleperspektiv
Jonna
Vibeke
Serafin

Håper dere tar den!

Didrik og uttalen

"Uttalen kan bli et problem for Didrik," frykter GP-Jostein i dagens VG.

Engelskmenn, irer og maltesere vil kanskje stusse over den litt bisarre diksjonen. Men det er jo ikke akkurat sånn at de er så gruelig gode på engelskuttale i de andre 47 eurovisjonære landene. Og nå som de har mobiler og alt mulig i Albania og Tyrkia og Ukraina, kan man vel gå ut fra at også de som er mindre engelskkyndige avgir stemme.

Stalltips: Det kan godt hende at Didrik ryker. Men ikke fordi han sier "hard" i stedet for "heart". Bildet er for anledningen lånt av NRK.