Jeg bor 100 meter fra en fotballhall, og inni der er det et treningssenter. Det er et lavterskelsenter med apperatur og ingen fellestimer, og bare en dag i uka kan du få profesjonell hjelp.
Jeg har mang en gang lovet meg selv at jeg aldri skal melde meg inn på treningssenter igjen. Erfaringsmessig slår kost-nytte-analysen negativt ut. Jeg har betalt mye penger for en vare jeg har avstått fra å bruke.
Men nå er vi altså på'n igjen. Jeg er innmeldt, og jeg har nøkkelkort. Jeg har ennå til gode å møte Mannen som setter opp programmer (det henger muligens sammen med at jeg bare har vært der et par ganger) - den oppløftende nyheten er at jeg helt på egenhånd har klart å gjennomføre et opplegg som har gjort meg både støl og stiv, og det i flere dager etter gjennomført økt.
Det står sånn passe til med fysikken etter operasjonen. Sånn blir det når man velger sammenhengende stabilt sideleie i stedet for alternativ trening. Den gode nyheten er at jeg kan jogge tre kilometer på mølle sammenhengende uten å dø. Den dårlige er at jeg pleide å kunne løpe ei mil - halvannen, og at det ikke er veldig lenge siden.
Sånt må man bare prøve å ikke tenkt på.
Til tross for lemsterhet, har jeg trimdate med Erik i dag. Erik er om mulig enda er lemster enn meg, det så jeg med selvsyn i går. Erik har nemlig gått på en smell med knebøy, og er knapt nok i stand til å gå i trapper. Morsomt for meg, plagsomt for ham.
Han vet ikke at jeg også lider, hos meg er det skuldrene og overkroppen det sitter. Enda jeg ikke husker hva jeg kan ha gjort som har gitt sånne utslag der.
Men det merker jeg vel tidsnok seinere i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar