Tidens tanngard glefser meg i stjerten

Det er rart med det. Man blir ikke yngre selv om man hører på mP3 på radioen i bilen. Man eldes ikke saktere heller. Selv har jeg sett flere tegn på akutt bråmodning den siste tiden.

For eksempel har jeg investert i et korsstingbroderi, og tanken var å produsere det selv. Det dreier seg om en adventskalender med noe nissegreier på, og jeg gjøv løs med liv og lyst. Problemet er bare at jeg ikke ser hvor jeg skal putte nåla. Jeg prøvde med og uten brillene fra tidlig nittitall, og med lyssetting av alle valører - men nei. Jeg er blitt nålblind!

Broderiet ble lagt til side, og den potensielt kommende strikkegenseren jeg fikk til jul ble hentet fram. Strikkepinnene ser jeg jo. Prosjektet heter Pauline, og det skal ha 272 masker til vrangborden på pinne nummer tre. Grei skuring, jeg la opp etter beste evne - og oppdaget at jeg hadde satt av for lite tråd til å få nok masker. Hrmf. Rykk tilbake til start. Klok av skade hadde jeg nå metervis av tråd til overs, jeg hadde passelig med masker og livet smilte til meg. Jeg smilte noe mindre da jeg oppdaget, etter sånn cirka ni omganger at den jævla vrangborden var vridd!!! Jeg slengte skiten i veggen før jeg tok meg sammen og rekte opp. Nå ligger Pauline med kalendernissene, og jeg håper de finner tonen. De kan komme til å bli liggende en stund.

Som konsekvens av disse nederlagene, oppsøkte jeg optiker. Jeg fryktet at han kom til å skrive ut førerhund på stedet, og hvit stokk - men etter å ha identifisert bokstaver, tall og streker opp og i mente (jeg, ikke han), gikk han for en brilleløsning. To, faktisk. Så nå venter jeg på både skjermbriller og progressive. Tenk det, sånn skulle det gå med meg. Progressive briller før fylte 48. En skinnmager trøst er at jeg hårfint for lite blind til å måtte ha briller når jeg kjører bil.

Så hva gjør man når man blindes/blendes? Jo, man kjøper seg nye og større tv. Så det har jeg gjort. Den er ervervet i det stedlige bruktmarkedet til en levelig pris - må jo være litt nøktern siden jeg pådrog meg ei aldri så lita fartsbot før jul (man ser jo ikke skiltene så godt når man er svaksynt, så den bota kan jeg strengt tatt ikke klandres for). Regner med at NAV sponser tv-en (som nødvendig hjelpemiddel). Er mer usikker på om de vil være med på kronerulling på fartsbota.

En ørliten fordel med at synet dimmes, er at det ikke er fullt så lett å identifisere eventuelle grå hår (jeg sier ikke at jeg har noen, jeg snakker på generelt grunnlag) og rynker. Men den fordelen forsvant da jeg fikk meg forstørrelsessminkespeil på badet. Og fordelen forsvinner nok ytterligere med de progressive brillene.

Antakelig er det bare en ting å gjøre fra nå av - nemlig å dempe lyset på badet. Subsidiært å slukke det helt. Men det vil kanskje være å gi aldeles opp.

(Jeg kan godt lage en blogg om fartsbota mi. Hvis noen vil høre mer om den.)