I lange tider nå har de som kaller seg vennene mine drevet og lagt ut oppdateringer jeg strengt tatt ikke trenger om hvor godt de ligger an til jul. Kjekt for dem, knurrer jeg inni meg, og trykker et halvhjerta "like".
Selv vil jeg si at jeg både er frampå og bakpå, hvos noen lurer på det. Julekorta er designet, bestilt, ankommet men ikke beskrevet eller sendt. Advent har det vært i heimen i ei uke alt - den lilla duken er kommet ut av skapet, og intet mindre enn to staker er satt fram og belyset.
Adventskalenderen/-ne er et ikke avklart punkt på lista. Jeg har et brodert eksemplar, men den er ikke markedstilpasset. Med tre unger som bare er i hus annenhver uke, blir det liksom litt kjelkete.
Et annet moment er at de ikke ser kvalitetene med mors husflid, de vil mye heller ha sjokolade-, My little pony-, LEGO- eller Star wars-kalender. Jeg har stått imot det kommersielle presset til nå - men jeg vakler. Den moralske forsøplinga går sin gang uansett.
Og ellers? Det kommer ikke til å bli brygget øl, sydd kjøttrull, laget julekjøttkaker, pusset sølvtøy eller laget delfiakake. Men stjerne skal jeg ha, og, etterhvert juletre. Og akevitt. Men minimalt med kaker.
I løpet av ukene som kommer jeg skal på julebord, spa, lussifest og champisselskap, og jeg må lese big time (BI, vet dere. Sukk).
Da gjenstår bare to ting - nemlig gavehandel og og vedtak vedrørende hvor jeg skal feire jul. Men det ordner seg vel, det også.
God helg!
fredag 29. november 2013
fredag 22. november 2013
Prosentregning a la Bergljot og Kid Interiør
Nå er ikke jeg verdens stiveste i matte, det skal sies - men jeg er iallfall oppvakt nok til å med rette kunne himle med øynene når Kid Interiør lokker med "deilige pelspledd til bare 30 prosent" i sin tv-reklame.
Da er det mye bedre å regne sånn som jeg gjør når jeg er på salg:
Avslag skjørt: 30 %
Avslag topp: 30 %
__________________________
Avslag totalt: 60 % = kupp!
Da er det bare å kjøre på, mener jeg.
Da er det mye bedre å regne sånn som jeg gjør når jeg er på salg:
Avslag skjørt: 30 %
Avslag topp: 30 %
__________________________
Avslag totalt: 60 % = kupp!
Da er det bare å kjøre på, mener jeg.
torsdag 21. november 2013
Vedovnrensking a la Bergljot
Jeg skulle hatt bilder her, jeg ser det. Men Vilhellerikke ser på Netflix på mobilen min, så da må dokumentasjonen vike.
I dag har jeg gjort noe dumt. Jeg har gjort noe mot bedre vitende, noe med høy risiko, fordi jeg er lat. Og fordi jeg er en såkalt high sensation seeker.
Jeg har støvsugd rundt vedovnen. Og i vedovnen. Det var det som var det dumme. Det var så ubegripelig mye bøss og aske rundt den. Jeg kunne ikke åpne døra uten at det flakset fintkornet, vulkansk (?) støv ut i rommet, riktig ekkelt var det.
Jeg har ikke redskap til å ordne med sånt, så klart. Løseningen ble øse og plastpose. Det funket overraskende bra, ovn og ovnsskuffe ble tømt i en feiende fart, men så var det jo litt igjen. Dermed grep jeg til støvsugeren.
Det gikk bra, lenge. Men så ble den helt stille. Støvsugeren, altså. Jeg ristet i den, dro ut stikkontakten, åpnet lokket, skiftet pose - men ingenting hjalp. Den var og ble død.
Jeg ble litt sur for det. Hadde jo ikke akkurat tenkt at det jeg visste kunne skje skulle skje. Og jeg har ikke budsjettert med ny støvsuger akkurat nå, for å si det sånn.
Så jeg lot den stå i askehaugen sin, og gikk og la meg for å sture. Etter en halvtime var jeg ferdigsturt, så da gjøv jeg løs på maskinen igjen. Tykket på knappen, for å gi den en siste sjanse. Og da, da virket den, så klart. Den trengte visst bare å kjøle seg ned. Subsidiært grep høyere makter inn. La meg si det sånn, de var tilkalt.
Nå har jeg en fungerende støvsuger, selv om jeg ikke fortjener det. Og så har jeg googlet "støvsuger aske". Det ser jeg nå at jeg burde har gjort i forkant, for nå vet jeg følgende:
Nå går jeg og setter RIMI-posen med aske ut på trappa, den skal vel helst ikke være oppi restavfallet på kjøkkenet. Nehei.
I dag har jeg gjort noe dumt. Jeg har gjort noe mot bedre vitende, noe med høy risiko, fordi jeg er lat. Og fordi jeg er en såkalt high sensation seeker.
Jeg har støvsugd rundt vedovnen. Og i vedovnen. Det var det som var det dumme. Det var så ubegripelig mye bøss og aske rundt den. Jeg kunne ikke åpne døra uten at det flakset fintkornet, vulkansk (?) støv ut i rommet, riktig ekkelt var det.
Jeg har ikke redskap til å ordne med sånt, så klart. Løseningen ble øse og plastpose. Det funket overraskende bra, ovn og ovnsskuffe ble tømt i en feiende fart, men så var det jo litt igjen. Dermed grep jeg til støvsugeren.
Det gikk bra, lenge. Men så ble den helt stille. Støvsugeren, altså. Jeg ristet i den, dro ut stikkontakten, åpnet lokket, skiftet pose - men ingenting hjalp. Den var og ble død.
Jeg ble litt sur for det. Hadde jo ikke akkurat tenkt at det jeg visste kunne skje skulle skje. Og jeg har ikke budsjettert med ny støvsuger akkurat nå, for å si det sånn.
Så jeg lot den stå i askehaugen sin, og gikk og la meg for å sture. Etter en halvtime var jeg ferdigsturt, så da gjøv jeg løs på maskinen igjen. Tykket på knappen, for å gi den en siste sjanse. Og da, da virket den, så klart. Den trengte visst bare å kjøle seg ned. Subsidiært grep høyere makter inn. La meg si det sånn, de var tilkalt.
Nå har jeg en fungerende støvsuger, selv om jeg ikke fortjener det. Og så har jeg googlet "støvsuger aske". Det ser jeg nå at jeg burde har gjort i forkant, for nå vet jeg følgende:
- Det finnes spesialstøvsugere for aske
- Aske skal ikke oppbevares i plastpose, for glørne kan leve i et døgn (eh...)
- Den skal derimot puttes i sinkbøtte (hvem har vel sånt i 2013???)
- Aske i vanlig støvsuger kan medføre for tidlig død, brann i slangen, tett filter eller i verste fall død motor
- Asken skal hensettes utenfor bolig når den er fjernet fra ovnen
- Kost og brett og spade er visst gode redskaper for renhold av ovn
Nå går jeg og setter RIMI-posen med aske ut på trappa, den skal vel helst ikke være oppi restavfallet på kjøkkenet. Nehei.
onsdag 20. november 2013
Litt problemblogging, for det er så lenge siden sist.
Jeg vet at jeg blogger mye om motgang, utfordringer og elendighet, derfor samler jeg opp alt nåværende gruff i en og samme post. Så er jeg liksom ferdig med det for en stund. Først vil jeg gjerne få nevne taklampen på rommet til Sønnen, den enbårne. Den har ikke lys i seg, for pærene går i ett sett.
Min mest trofaste leser husker kanskje en tidligere blogg om en taklampe, den som jeg skulle skifte selv på grunn av uadekvate lyspærer, men det er altså en annen lampe. Bare så det er klart.
Lampa til sønnen er også av type IKEA, som den andre, og den skal kunne takle 75 watt pære. Det gjorde den ikke, så jeg graderte ned til 60. Det tåler den heller ikke, så nå er hele rommet mørklagt mens jeg legger en slagplan for hvordan jeg skal løse problemet GRATIS.
Jeg ringte Lyse Elverk, som driver linjene rundt omkring meg, og jeg snakket med en snill mann som ga meg mobilnummeret sitt. Dessverre er det nok ikke spenninga det er noe i veien med, ifølge mannen, for da ville nok de andre lampene i hjemmet også ha vært rammet. Han anbefalte meg å klage på lampa.
Bare tanken på å skru ned enda en lampe (for så å måtte søke hjelp av Bodil-mannen), får meg til å blekne. Det samme gjør tanken på å tilkalle elektriker. Det blir vel stålampe på gutterommet, tipper jeg.
Over til neste problem. Jeg har skrudd sammen to skrivepultsnurrestoler selv. To av de to skrivebordsstolene har dessverre fått løse rygger. Den ene har til og med skrudd seg nedover, følgelig er stoken blitt krakk. Jeg innser at noe må strammes baki der (det er alltid noe bak som ikke er stramt nok, akk ja), men er usikker på redskap. Dog er jeg sikker på at jeg ikke har redskapen, da jeg kun besitter tre lånte skrujern, en drill uten bits og et sett umbraconøkler. Og for all del, hekkesaks.
Dere ventet nok på en problemstilling knyttet til katteluka, og jeg skal ikke skuffe dere! Jeg husker ikke om jeg har nevnt dette før, etter tv-aksjonen til inntekt for demenssaken har jeg innsett at det trolig er en grunn til at jeg er så glemsk, men greia er at kattene hadde alternativt tilsyn den siste uka i oktober. Rasekatten ble foret inne - for han har jo chip til luka - villkatten ble foret ute, for hun er ikke chipet ennå.
Uteforingen har bydd på utfordringer i ettertid. Da jeg kom hjem fra hovedstaden, satt det anslagsvis sju katter utenfor døra mi. Etter alt å dømme fordi de likte maten. De fleste gikk hjem da det ikke kom mer mat, men to ble værende. Jeg tolker det dithen at de ikke har et hjem å gå til. Slikt gjør vondt i hjertet, skal jeg si dere, særlig når de ligger på dørmatta di og kikker inn gjennom lulka 24/7.
Ja, de har fått mat og husly. Han ene har til og med fått et nytt hjem - men til gjengjeld måttet gi avkall på bjellene sine. Nå bor Anton hos Bodil, han har fått hvitt halsbånd med diamanter på - og han får våtfor hver dag. La meg si det sånn: Anton er heldig. Delvis fordi Anton er pen, sjarmerende og intelligent.
Hun andre er mer en hverdagspus. Hun er stripete, litt blyg - og trolig drektig. Det kommer til å bli et problem, for å si det forsiktig. Et scenario er at Pus føder hos meg, og at Bergljot-heimen blir omgjort til barselhotell i tolv uker (gulp). Men dette er tross alt bedre enn alternativet, nemlig at Pus føder ute - i november. Det tredje opplagte alternativet - som innebærer veterinær - er ikke et alternativ.
Sånn går dagene. Jeg tenker og tenker på om jeg har flere problemer som må luftes for fellesskapet. Kommer bare på ett - nemlig at jeg må lære meg å kjøre t-bane alene i neste uke. Dette vil visst ingen ende ta.
Min mest trofaste leser husker kanskje en tidligere blogg om en taklampe, den som jeg skulle skifte selv på grunn av uadekvate lyspærer, men det er altså en annen lampe. Bare så det er klart.
Lampa til sønnen er også av type IKEA, som den andre, og den skal kunne takle 75 watt pære. Det gjorde den ikke, så jeg graderte ned til 60. Det tåler den heller ikke, så nå er hele rommet mørklagt mens jeg legger en slagplan for hvordan jeg skal løse problemet GRATIS.
Jeg ringte Lyse Elverk, som driver linjene rundt omkring meg, og jeg snakket med en snill mann som ga meg mobilnummeret sitt. Dessverre er det nok ikke spenninga det er noe i veien med, ifølge mannen, for da ville nok de andre lampene i hjemmet også ha vært rammet. Han anbefalte meg å klage på lampa.
Bare tanken på å skru ned enda en lampe (for så å måtte søke hjelp av Bodil-mannen), får meg til å blekne. Det samme gjør tanken på å tilkalle elektriker. Det blir vel stålampe på gutterommet, tipper jeg.
Over til neste problem. Jeg har skrudd sammen to skrivepultsnurrestoler selv. To av de to skrivebordsstolene har dessverre fått løse rygger. Den ene har til og med skrudd seg nedover, følgelig er stoken blitt krakk. Jeg innser at noe må strammes baki der (det er alltid noe bak som ikke er stramt nok, akk ja), men er usikker på redskap. Dog er jeg sikker på at jeg ikke har redskapen, da jeg kun besitter tre lånte skrujern, en drill uten bits og et sett umbraconøkler. Og for all del, hekkesaks.
Dere ventet nok på en problemstilling knyttet til katteluka, og jeg skal ikke skuffe dere! Jeg husker ikke om jeg har nevnt dette før, etter tv-aksjonen til inntekt for demenssaken har jeg innsett at det trolig er en grunn til at jeg er så glemsk, men greia er at kattene hadde alternativt tilsyn den siste uka i oktober. Rasekatten ble foret inne - for han har jo chip til luka - villkatten ble foret ute, for hun er ikke chipet ennå.
Uteforingen har bydd på utfordringer i ettertid. Da jeg kom hjem fra hovedstaden, satt det anslagsvis sju katter utenfor døra mi. Etter alt å dømme fordi de likte maten. De fleste gikk hjem da det ikke kom mer mat, men to ble værende. Jeg tolker det dithen at de ikke har et hjem å gå til. Slikt gjør vondt i hjertet, skal jeg si dere, særlig når de ligger på dørmatta di og kikker inn gjennom lulka 24/7.
Ja, de har fått mat og husly. Han ene har til og med fått et nytt hjem - men til gjengjeld måttet gi avkall på bjellene sine. Nå bor Anton hos Bodil, han har fått hvitt halsbånd med diamanter på - og han får våtfor hver dag. La meg si det sånn: Anton er heldig. Delvis fordi Anton er pen, sjarmerende og intelligent.
Hun andre er mer en hverdagspus. Hun er stripete, litt blyg - og trolig drektig. Det kommer til å bli et problem, for å si det forsiktig. Et scenario er at Pus føder hos meg, og at Bergljot-heimen blir omgjort til barselhotell i tolv uker (gulp). Men dette er tross alt bedre enn alternativet, nemlig at Pus føder ute - i november. Det tredje opplagte alternativet - som innebærer veterinær - er ikke et alternativ.
Sånn går dagene. Jeg tenker og tenker på om jeg har flere problemer som må luftes for fellesskapet. Kommer bare på ett - nemlig at jeg må lære meg å kjøre t-bane alene i neste uke. Dette vil visst ingen ende ta.
mandag 18. november 2013
Bergljot tar toget og blir starstruck
(Nå kjenner jeg at jeg er litt fristet til å fortelle om NSB-appen, og Bergljots utfordringer knyttet til bruk av denne - og, ikke minst, hvor strevsomt det var å ansaffe seg wifi på toget - men det får jeg aller motvilligst la ligge. For denne gangen.)
Transporten var berammet til å ta anslagsvis toogenhalv time - og ferden sørover gikk overraskende bra. Vi fikk sitte samlet, og vi satt i umiddelbar nærhet til lekeområdet.
Hjem igjen gikk det ikke fullt så bra. Toget var vesentlig fullere, vi hadde plasser litt rundt omkring, og to av to mobiler var tomme for strøm, og jeg hadde bare med meg en lader. Mor og mormor var overmette og trøtte, mens ungene var overtrøtte og mette - og veldig hypre. Og ikke på sitt mest sjarmerende, mellom oss sagt. Akkurat da.
Men når nøden er størst, er hjelpen nærmest. En dame like i nærleiken gir seg resolutt til kjenne og tilbyr seg å lese for banden min. For hun har skrevet barnebok, og den har hun illustrert også, og hun er på vei til Stavanger for å lese den for barnehagebarn. Forfatteren var Vilde Bjerke, og takket være henne fikk jeg en rolig og avslappende tur - mens ungene ble underholdt og medsnakket omtrent fra Moi til Bryne.
Boka var om Petronelle som er hos bestemor og ikke får sove, og den likte vi så godt at vi kjøpte den. Og vi vet faktisk også hva den neste boken om Petronelle skal handle om, men det sier vi ikke til noen, for den er ikke ferdig ennå. Nemlig.
Sånn var det. Faktisk.
torsdag 14. november 2013
Trådoppsamling etter en tids fravær
Bergljot-bloggen er gjenstand for rykkognappblogging, og sånn vil det nok fortsatt være. For det skjer jo liksom ikke så mye spennende å blogge om for tiden, bare travle hverdager.
Nytt siden sist er at Bergljot har tatt til som student. Første samling på BI er unnagjort, og den var bra. I kjølvannet av eventen har katastrofetankene veltet over herværende blogger - for det er mye som skal leses og skrives i månedene framover.
Jeg teller de små seirene; pensum er ansaffet og så vidt påbegynt, New York-turen er bestilt (ja da, samling nummer tre skal foregå der, stakkars meg), jeg har innfiltrert en kollokviegruppe og jeg har nesten begynt å tenke på hva jeg skal skrive oppgave om. Og så har jeg fått spikret studentkro med Elisabeth innerst i veien på neste samling. Det blir en høydare!
Andre triumfer man kan notere seg for er at et lass med skrot har tatt veien fram Bergljot-garasjen til fyllinga, og at garasjen, som direkte følge av dette, nå rommer en hel favn med ved. En annen konsekvens av veden er at det nå er fyr i ovnen på det jevne - og at det endelig er god plass i papirdunken. Bergljot suger i opptenning (den var vel fiks, vel), følgelig går det mye avispapir.
Etter at Mazda'en fikk på seg vinterdekk i forrige uke, har temperaturene steget igjen, så det må være bra. Verre er det at det regner hele tiden, og blåser. Etter en uforlignelig nydelig forhøst, er vi nå inne i det mer typiske.
Siden forrige innlegg har heimen også vært rammet av pest, Vilhellerikke har nemlig hatt vannkopper. Det var vondt for barnet og kjedelig for Bergljot. Det gikk i smøring, edb (barnet), tv, lesing, klaging (både mor og barn) - og så hadde vi et givende prikketreff med en pestbefengt klassevenninne og hennes mor. Det var riktig hyggelig.
Utover vannkoppetreffet har det vært noen sosiale høydepunkter; jeg har vært i badestamp i eksnabolaget mitt, jeg har vært på statsborgerskapseremoni med en tysk venninne som under sterk tvil har fornorsket seg etter tjue år i Norge, og jeg har vært på konsert med Biffy Clyro. Ha.
Og så vet jeg nesten hvor jeg skal feire jul - og der er det ikke bare bare å lande en løsning, skal jeg si dere, barnløs som jeg er. Jeg hadde opprinnelig tenkt å forskanse meg hjemme hos meg selv med ei bøtte rødvin, men da fikk jeg skjenn av mor mi. Så sånn blir det iallfall ikke.
Tror jeg.
Nytt siden sist er at Bergljot har tatt til som student. Første samling på BI er unnagjort, og den var bra. I kjølvannet av eventen har katastrofetankene veltet over herværende blogger - for det er mye som skal leses og skrives i månedene framover.
Jeg teller de små seirene; pensum er ansaffet og så vidt påbegynt, New York-turen er bestilt (ja da, samling nummer tre skal foregå der, stakkars meg), jeg har innfiltrert en kollokviegruppe og jeg har nesten begynt å tenke på hva jeg skal skrive oppgave om. Og så har jeg fått spikret studentkro med Elisabeth innerst i veien på neste samling. Det blir en høydare!
Andre triumfer man kan notere seg for er at et lass med skrot har tatt veien fram Bergljot-garasjen til fyllinga, og at garasjen, som direkte følge av dette, nå rommer en hel favn med ved. En annen konsekvens av veden er at det nå er fyr i ovnen på det jevne - og at det endelig er god plass i papirdunken. Bergljot suger i opptenning (den var vel fiks, vel), følgelig går det mye avispapir.
Etter at Mazda'en fikk på seg vinterdekk i forrige uke, har temperaturene steget igjen, så det må være bra. Verre er det at det regner hele tiden, og blåser. Etter en uforlignelig nydelig forhøst, er vi nå inne i det mer typiske.
Siden forrige innlegg har heimen også vært rammet av pest, Vilhellerikke har nemlig hatt vannkopper. Det var vondt for barnet og kjedelig for Bergljot. Det gikk i smøring, edb (barnet), tv, lesing, klaging (både mor og barn) - og så hadde vi et givende prikketreff med en pestbefengt klassevenninne og hennes mor. Det var riktig hyggelig.
Utover vannkoppetreffet har det vært noen sosiale høydepunkter; jeg har vært i badestamp i eksnabolaget mitt, jeg har vært på statsborgerskapseremoni med en tysk venninne som under sterk tvil har fornorsket seg etter tjue år i Norge, og jeg har vært på konsert med Biffy Clyro. Ha.
Og så vet jeg nesten hvor jeg skal feire jul - og der er det ikke bare bare å lande en løsning, skal jeg si dere, barnløs som jeg er. Jeg hadde opprinnelig tenkt å forskanse meg hjemme hos meg selv med ei bøtte rødvin, men da fikk jeg skjenn av mor mi. Så sånn blir det iallfall ikke.
Tror jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)