Jaha. Hvordan skal man forstå dette da?

Sønnen, den enbårne fikk mobiltelefon tidligere i høst. Det er fint for oss begge; han kan spille spill, se på Mindcraft-videoer på Youtube og sende sms'er - og jeg kan kontakte ham når han minst venter det, og pålegge ham både det ene og andre. For eksempel kan jeg forhøre meg om han har spist (nei), om han har gjort lekser (nei) - og, ikke minst, jeg kan pålegge ham å hente søstrene sine på SFO.

Siden jeg ikke har greie på Samsung-telefoner (heller), og siden jeg av prinsipp/gammel vane ikke leser bruksanvisninger, er det han selv som har satt seg inn i telefonens funksjonalitet og finesser. Jeg bidrar med kontantkort. En veldig ryddig og grei ansvarsfordeling vi begge er fornøyde med.

Og jeg er nummer to på lista hans over favorittkontakter, kun slått av mormor. Den er grei. Og heldigvis er jeg rangert foran Politiet. Men jeg undrer meg jo litt over at Politet er der, for ikke visste jeg at han var i dialog med dem. Og så undrer jeg meg litt over det helhetlige inntrykket/uttrykket dette gir. Mormor, Mamma og Politiet - i samme jafs, liksom. Og, i lys av dette, hvorfor er ikke faren hans ført opp?

Heldigvis har han foreløpig ikke lagt inn Barnevernet. Det hadde tross alt vært verre.

Bergljot diskuterer menn og markedsmekanismer med mor si

Det er ikke det at det haster med ting, siden det er mange ting ved være single som er regelrett positivt, men det hender jo at man tenker at man kanskje ikke skal forbli single inn i evigheten. Og da tenker meg at ting jammen er annerledes nå enn forrige gang man var "i markedet".

Man er gamlere. Man er mindre (les: IKKE) mobil. Man har tre unger. Man går ikke på byen eller tilsvarende steder der man kan treffe aktuelle kandidater (byttedyr). Utvalget er blitt mindre, siden de fleste interessante er "tatt".

De man gjerne mener er i "passende alder", og som faktisk er i "passende livsfase", og som faktisk er å betrakte som attraktive, har en tendens til å bli okkupert fort. Av noen som er ti år yngre enn dem (og meg). Dette er urovekkende, for det kan bety at jeg må justere mitt målgruppeintervall ti år oppover. Da er vi plutselig langt oppi femtiåra, altså i bestefarsegmentet,

Mor mi og jeg har en del eksistensielle samtaler, som denne, som fant sted for kort tid siden.

Jeg: "Det er liksom ikke så mange interessante mannfolk der ute. Til nå har jeg ikke sett en eneste knock-out (i passende alder og med passende sivil status). Det er ikke bare vi damer som preges av tidens tann."

(Og så pludret vi litt om bollemager, håravfall og andre kjønnsspesifikke skavanker, men ikke impotens altså.)

Mor mi: "Men det er da ikke så ille om de er litt runde. Selv om det sikkert er annerledes når du har vært sammen med dem siden de var slanke, for magen kommer jo gjerne litt etter litt. og da venner man seg til det.

Så sant, så sant. Uansett blir det nybrottsarbeid for mitt vedkommende, hvis det skulle bli noe arbeid da. Og da må man vel stille med et åpent sinn med særlig fokus på indre verdier. For som Bodil-mannen så treffende uttalte da jeg var nyseparert: "Det er jo ikke et veldig stort marked for sånne som deg".

Jada. Realitetsorientering.

Ingen røyk uten ild. Og brannøvelse.

Etter den søte kløe, kommer den sure svie. Og det på minst mulig forventet vis. Siden Bergljot var litt nedrullet i går kveld, ble det iverksatt alternative trivselstiltak. Jeg gjorde noe jeg aldri har gjort før; jeg rigget meg til i sengen med rødvin, fyrte opp et lavendellys og så på Netflix med katta.

Fire episoder med "Orange is the new black", om prektige Pipers hverdag i kasjotten, gikk rett inn. Det samme gjorde en halv flaske vin. Alt føltes i grunnen mye bedre da jeg omsider la meg til å sove - men det var selvsagt en forbigående tilstand.

Brrrrrrrgrgrgrgrgrgrgr! Jeg våknet med et rykk av en skingrende lyd noe over klokka to. Forholdsvis avkledd veltet jeg meg ut av sengen, la i veg mot alarmboksen og trykket frenetisk. Det ulte fortsatt, og det gjorde telefonen også. I andre enden var det en oppjaget dame fra Sector Alarm.

Om jeg luktet røyk? Nei. Om jeg kunne slå koden på alarmen? Ja, men det ulte like jævlig. Om jeg kunne skru røykvarsleren ned og ta ut batteriet, varsleren i gangen? Ja.

Jeg gallopperte opp til kjøkkenet for å hente stol, fortsatt klesløs uten tanke for innsyn og utsyn, klatret opp til alarmen, skrudde ned - men der var det jo ikke noe batteri. Veldig rart - helt til jeg kom på at det nok var den andre alarmen damen mente. (Note to self: Sett inn batteri i gammel røykvarsler).

Omsider stoppet ulinga. Det var en stor lettelse. Damen ga meg pålegg om å støvsuge inni alarmen, og om ikke det skulle virke, så må jeg ta kontakt.

Ja vel. Hva har jeg lært?

• Ingen røyk uten ild stemmer for såvidt, men det betyr ikke at ikke røykvarsleren ikke kan gå av uten røyk.
• Se til å få batteri også i den røykvarsleren som ikke er tilknyttet Sector Alarm (selv om det sikkert ikke har noe for seg)
• Bergljot er irrasjonell på natta. Neste gang løper jeg ikke ut i nettoen om alarmen går - tross alt kunne det ha vært en innbruddsbanditt. Greit nok at man er singel og kanskje må by på seg selv - men det får være grenser.
• Kjør brannøvelse med ungene. Heldigvis ikke så komplisert hos meg, som har soverom i sokkelen. Vi slipper å bale med stigen.
• Snu brannslokkingsapparatet opp-ned. Eller mer presist, jeg må guggle hvordan man behandler/håndterer slike apparater.
• Sjekk om brannteppet på kjøkkenet faktisk ligger der jeg mener å huske.

Og det var vel det? Nå må jeg gå, for jeg må støvsuge røykvarsleren. Herlig.

Ting du kan få for 400 kroner

...og dette er bare et helt tilfeldig utvalg, fra den bergljotske hverdag:

• husvask (har et lite hus, praktiserer ikke slavearbeid)
• en treliter med rødvin (for eksempel Ricossa, meget drikkbar
• leppepomade fra Sisley (koster egentlig den nette sum av NOK 410).

Så hva er viktigst, på kort, mellomlang og lang sikt? Husvask er definitivt best på kort sikt, siden resultatet varer så kort. Vin vil jeg si at er bra på kort sikt, men muligens direkte dårlig på lang sikt (jf. døende hjerneceller og forhøyet fett- og skrumpleverrisiko).

Leppepomade til over 400 kroner virker kanskje alldeles hinsides, på kort sikt lindrer den litt - men på en annen side er det fort gjort å tenke på hva annet man kunne fått for de pengene. På lang sikt kan effekten være mer positiv:

Virker den som damen i butikken sa, så blir jeg myk og fristende på alle vis. Og da blir jeg kyssbar,og er jeg kyssbar, så kan det meste skje. Jeg sier ikke mer. Virker den ikke som forlovet/forventet/forutsatt, har jeg (eller rettere sagt mor mi) kastet penger (ekvivalent til en treliter med Ricossa) rett ut vinduet. Det er i så fall katastrofe.

Prioritering er en vanskelig ting. Jeg ender som regel opp med "både og", eller "Ja takk, begge deler". Godt at det er andre som tar seg av statsbudsjettet.

Bergljot skifter lampe, på en måte.

Intet tema er for lite og intet for stort for Bergljot-bloggen. I dag går vi løs på de nære ting, siden det er mandag og siden det sikkert er bra å gå litt forsiktig ut ved oppstarten av en ny uke.

Nå skal dere høre; Vilikke og Vilhellerikke deler rom. I teorien iallfall, sistnevnte er vel egentlig mest å finne i min seg. Eller mer presist, hum har kanskje sovet fem netter i egen seng siden vi flyttet inn i mars.

Men det var ikke poenget her. Lys skal de ha, iallfall nå når det går mot stupmørkere tider. I taket på pikeværelser henger det/har det hengt/hunget en trehodet sak som har lyst i tre retninger. En etter en har pærene gått, så her forleden la jeg i vei til butikken for å kjøpe nye.

Det finnes jo pærer av alle slag, så jeg hadde med meg et eksemplar av de utdødde, for å være sikker på at at jeg ikke kom hjem med feil sort. For å komprimere en gripende beretning, er saken den at jeg ikke har klart å finne egnede pærer. Enda jeg har vært på elektrikerbutikk, på IKEA og, ikke minst, på Biltema.

Og da må man nødvendigvis skifte lampe. Så det har jeg begynt på her (bildet). Ved hjelp av et skujern fikk jeg løsnet skiten, men jeg må innrømme at overraskelsen var stor da jeg så hvor mange ledninger som hang og slang inni der.

Jeg kan mangt og mye, men elektriker er jeg ikke. Likevel var jeg smart nok til å sørge for at lysbryteren var i "av"-posisjon mens jeg holdt på med dette. Men hva så? Lampen kan/kunne jo ikke henge sånn, så jeg rådførte meg med mine anslagsvis 450 nærmeste Facebook-venner. Ekspertpanelet mitt.

Jeg fikk et par gode innspill. Sigmund, som jeg gikk på ungdomsskolen med, tipset om at jeg vet hjelp av et lite flatt skrujern skulle kunne greie å løsne "sukkerbiten", og at lampen da ville være komplett fristilt. Ole Gunnar, en tidligere kollega fra Statoil, føyde til at operasjonen potensielt kunne være dødelig om jeg ikke sørget for å slå av hovedsikringen først.

Siden jeg fortsatt skriver, skjønner dere at jeg ikke er død. I mitt sikringsskap er det ingen opplagt hovedsikring, så jeg la det hele på is og ventet på Siri. Hun har både lite, flatt skrujern, teknisk forståelse og en solid dosis med pågangsmot. Og drill, men den trengte hun for en gangs skyld ikke.

Siri fant en avslåbar sikring (en lokal en) og hun fikk skrudd ned skiten. Nå er det med andre ord lysere utsikter for pikeværelset. Utfordringen er bare at påtroppende lampe, en sak som har ligget i garasjen og som på en måte ble min etter skilsmissen, viste seg å være ikke oppskrubar grunnet upassende skruer. Så nå har vi det gående.

Hvis ikke Siri kan, hvem kan da? Må jeg ha elektriker med fagbrev, eller holder med venninneektemann? Det er mulig at jeg atter en gang må ty til Bodil-mannen, som egentlig er fristilt etter at han brukte en halv lørdag på å montere kattedør.

Det er ikke lett å være single, dere, for innimellom trenger man faktisk en mann. Irriterende nok. Og tror dere de står i kø? Nei, det gjør de ikke.

Rasekatten har flere lik i lasten, viser det seg.

Husker dere den gjeve katteluka jeg fikk installert før jeg dro til Polen med AS Jomfrureiser? Den jeg kjøpte på nettet, og som er så elektronisk at det følger med en manual på storleik med Den hellige skrift?

Jeg kan med glede informere om at den virker som forutsatt, iallfall på Rasekatten. Ved hjelp av sin innebyggede chip kommer han seg både inn og ut.

Hun lille, slumsøsteren, er ikke chippet. Rett og slett fordi jeg er for kjip til å dra ens ærend for å få det gjort, når det er så mye billigere når du har andre ærend hos veterinæren samtidig. Derfor hengte jeg på henne en sånn utvendig chip i halsbånd - som forsvant etter tre minutter. Herlig.

Det jeg har lært av å studere rasekattens trekkmønster i seks uker er at han stort sett holder seg inne, og at han har det med å klemme halen i luka (Maine coon = megalang hale). Det er også gått opp for meg at han ikke bare går tur og leker med kompisene sine den lille tida han er ute. Han dreper.

I min naivitet trodde jeg ikke at han drev med sånt. Han er jo foredlet og kommer fra et møblert oppdrett, og jeg har ikke sett et kadaver siden han fikk halsbånd med bjelle. Det har han hatt siden han seriemyrdet en hel bestand med libeller, eller øyenstikkere, i eksnabolaget mitt.

Tirsdag morgen fant jeg en død fugl på teppet på pikerommet. Og nei, det var ikke Vilikkes svale Pippipp, den befinner seg fortsatt i en toalettveske i fryseren. Unntakstilfelle, tenkte jeg, og deponerte korpuset i det våtorganiske avfallet.

I dag dukket det forsyne meg opp en død fugl til, på baderomsgulvet, og det ekleste med den bare var middels død. Den rørte fortsatt på seg, og ikke nok med det, det var blod på gulvet. Og fjær. Ikke bra.

Fuglen ble resolutt (les: nølende) fjernet, slikt er ikke det mrosomste jeg gjør. Dog var jeg litt lettet over at Vilikke ikke er i residensen, og at det således var mulig å unngå enda en Pippipp-situasjon med påfølgende landesorg.

Nå er jeg grusomt spent på hva framtiden vil bringe. Er drapsinstinktet vekket en gang for alle i Rasekatten (slumsøsteren er uskyldig,hun kommer seg jo ikke inn gjennom luka)? Skal jeg vasse i småvilt og maltrakterte kadaver framover? Hvorfor skal han på død og liv dra med seg byttedyrene hjem? Kan han finne på å plassere lik i senga mi (trøste og bære).

Gjør man noe upassende en gang, er det et engangstilfelle. Gjør man det to ganger, er det et mønster (okei, dette er tilpasset utroskapsteori, men jeg mener det er relevant likevel), så nå har vi det vel gående.

God helg!

Hvordan føle seg litt bedre når man egentlig har det litt kjipt

Når nøden er størst, er hjelpen nærmest.

Besitter du en TV, har du egentlig alt du trenger for å løfte deg selv ut av tunge tanker - forutsatt at du velger de riktige programmene. Og nei, jeg snakker ikke om meningsfulle filmer og politiske debattprogrammer.

Velg deg en småtjafsete kanal, finn deg et glass rosevin og trekk for lamellene. Unn deg en reise i andres elendighet. Sliter du med cashflow'en, er Luksusfellen et naturlig valg. Mulig du er småblakk og har dårlig selvdisiplin i nettbutikker, og kanskje i andre butikker også, men de luksusfelte har det verre. Og de er på tv.

Er du stiv i nakken, har astma eller eksem, er Pinlige sykdommer på NRK 3 tingen. Du kommer til å føle deg VELDIG frisk etter en halvtime med fri sikt oppi hemmoroidejungelen til en stakkars brite i HD-kvalitet. For eksempel.

Føler du at du kanskje har et litt rotete privatliv (veldig vanlig blant nysingle), kan jeg anbefale Ung og gravid. Du kan lene deg godt tilbake og glede deg over at du hverken er ung eller gravid, og at det, i ditt tilfelle, er en stor fordel. For å si det sånn.

Lurer du på om du kanskje har vært litt flørtete på fest (det er selvsagt et helt vilt eksempel, for dere andre, men ganske relevant for sånne som meg), velger du deg Paradise Hotel. Og så skjønner du at du har holdt deg innenfor rimelighetens grenser.

Problemer med samspillet i heimen knyttet til oppussing? Sinnasnekkeren vil få deg til å føle deg vel, umiddelbart. Og strever du med å få skikk på ungene? Hallo, Nannyhjelpen går på fjerten kanaler, og du skjønner at du har kontroll på ditt hjemlige kontinent.

Sånn kan vi fortsette og fortsette og fortsette. Konklusjonen er klar og entydig - det er alltid noen som har det verre.

Skulle din konklusjon, mot all formodning, bli annerledes, er det ikke så sikkert at det er så ille det heller. Du kan jo for eksempel melde deg til tjeneste som ståframmas (case) - og heve honorar. Herlig.
 

Gardenia i knopp. Så vakkert, så vakkert.

Jeg har kjøpt meg en gardenia på IKEA. Damer i 40-åra liker nemlig planter som blomstrer og avgir duft - dermed er gardenia et opplagt valg. Jeg husker at mor mi holdt på med det der, hun hadde en diger busk som alltid hadde hvite blomster. Hele huset luktet parfyme.

"Men de er ikke så lette å få til, Bergljot. De må ha masse stell og omsorg," advarte mor mi bekymret da jeg entusiastisk fortalte henne om prosjektet mitt.

Pøh. Hvor vanskelig kan det være?

Mitt eksemplar bryter nok snart ut i blomst. Det tror jeg kan skje hvilken dag som helst nå, for den ene knoppen har vokset seg stor og fyrrig (den har en del små også, for all del).

Okei, jeg innrømmer at den er litt brunaktigog tørr, men det er garantert forbigående. Hvis mor mi kunne, kan jeg. Dette blir så bra så.